Monday, October 30, 2017

Grundig og lettlest gjennomtenkning av åpen fagfellevurdering!

En av verdens beste matematikere og åpen vitenskapsredaktører Timothy Gowers har skrevet et fantastisk essay i The Times Literary Supplement med overskriften "The End of an Error?" Avslutningen er bare en av en rekke gode resonnementer som treffer blink:

An alternative system would almost certainly not be perfect, but to insist on perfection, given the imperfections of the current system, is nothing but status quo bias. To guard against this, imagine that an alternative system were fully established and see whether you can mount a convincing argument for switching to what we have now, where all the valuable commentary would be hidden away and we would have to pay large sums of money to read each other’s writings. You would be laughed out of court.

24,69 milliarder kroner investeres i åpen vitenskap i EU 2018 til 2020, samt EOSC i rute!

åpner EU pengesekken for satsing på åpen vitenskap for alvor med nesten 25 milliarder kroner. 
Open ScienceThe programme marks a step change in promoting Open Science by shifting from publishing research results in scientific publications towards sharing knowledge sooner in the research process. €2 billion will be channelled to support Open Science, and €600 million will be dedicated to the European Open Science Cloud, European Data Infrastructure and High Performance Computing.

Og ikke nok med det, Norges forskningsråd har skrevet under
European Open Science Cloud som har blitt stående uforandret siden juli 2017, og er offisielt 26. oktober. Det er et godt tegn!

Thursday, October 26, 2017

Stephen Hawkins oppfordrer til open access! 6426.86329215

Open access week feires nå på over hele verden, men det er ingen påmeldinger fra Norge som vises på verdenskartet over begivenhetene. Men på Cambridge University så er de med, og selveste Stephen Hawkins har i anledningen lagt ut sin doktoravhandling fra 1966, men med det resultatet at webserverne ble overbelastet av alle som ville laste den ned. Hawkins uttalte at 
Anyone, anywhere in the world should have free, unhindered access to not just my research, but to the research of every great and inquiring mind across the spectrum of human understanding," he said.
Mitt inntrykk er at det er færre og færre som er motstandere av åpen fri tilgang til all vitenskapelig informasjon, det blir bare for dumt i en verden med internett. Nå er den neste skansen de som mener tidsskriftforlagene fortsatt er en viktig bidragsyter, men det blir etter min mening for dumt å mene dette også så lenge det blir stadig flere topptidsskrifter der hele redaksjonen slutter i forlaget og fortsetter redaksjonsarbeidet uten store problemer, slik som Lingua til Glossa og Journal of Algebraic Combinatorics som flippet til Algebraic Combinatorics. Stuart Shieber skrev om kostnadene han hadde med Journal of Machine Learning i 2012, og anslo de reelle utgiftene på 6,5 USD som er 53 kroner og 18 øre for å være nøyaktig. Utgiftene som hovedsakelig skattebetalerne i verden betaler for de dyreste tidsskriftartiklene ligger på mange tusen ganger de reelle utgiftene. Sjefsredaktøren i Nature skrev selv i 2013 at de måtte hatt mellom 215012 og 322500 kroner per artikkel med Gold Open Access. Som er 6426.86329215 ganger mer enn det det faktisk koster. Shieber ble forsøkt nedsablet av de skarpeste advokatene med alle retorikkens og lobbyistene til forlagene har hatt tilgang til øverste hylle med akademikere og politikere over hele verden, men nå er ånden ute av flasken.

Thus, Peter Campbell, Editor in Chief of Nature noted: ‘if Nature was to make such a shift it would result in publication fees of 20–30 000 GBP/paper’ (van Noorden 2013).
Så nå med den tredje skansen som begynner å knekke i sammenføyningene som kan illustreres med et enkelt spørsmål: Hvis man skulle bygget opp et vitenskapelig system fra grunnen av i dag, ville man valgt modell etter trykte tidsskrifter? Selvfølgelig ikke. Tidsskrift-modellen har så mange grunnleggende svakheter som jeg tror er hovedgrunnen til den katastrofale feilprosenten av vitenskapelige sluttresultater i form av artikler, som ifølge mange empiriske undersøkelser ligger på omkring femti prosent. Det er etter det jeg har hørt og lest så og si en kjennsgjerning men som man ikke snakker så høyt om.

Det bringer oss til hovedpoenget som også kan illustreres med et par enkelt spørsmål: Hvorfor i alle dager har ultraproprietære kapitalister som Microsoftgründerne Paul Allen og Bill Gates blitt så glade i Creative Commons BY lisensen, som de kjempet med nebb og klør mot i en årrekke med hundrevis av advokater? Og hvordan har næringslivets venner som Joe Biden og EU-kommisjonen blitt så interessert i åpne data og åpen tilgang? Svaret gir seg selv, de har ikke noe valg, for USA og EU svekkes økonomisk relativt til India, Kina, Russland osv. for hver dag som går, og den gamle intellektuell eiendomsrettstrategien som var så effektiv, fungerer ikke lenger når gamle Vesten ikke lenger kan bestemme over verdenshandelen og utviklingsavdelingene og fabrikkene flytter til mye mer folkerike land enn USA og EU. Det er kanskje noen som tror at man kan tjene på å holde informasjonen unna disse nye vekstregionene, men det kan man bare glemme. Alt er allerede tilgjengelig via SciHub, gratis, og umulig å stoppe. Da står man igjen med å heller satse på det som det gamle Vesten har som sin siste store fordel, og det er åpenhet og røttene sine i opplysningstidens verdier. Da er åpen vitenskap et uunngåelig valg, og det har Vesten tydeligvis skjønt, heldigvis.

Friday, September 29, 2017

Vitenskapsministrene i G7 satser på Open Science

Ministermøtet for G7 landene som er Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia, og USA, hadde møte med EU-kommisjonen for forskning, vitenskap og innovasjon 28 september 2017. De laget en åttesiders sammenfatning av det de hadde blitt enige om, og nesten en hel side omhandler åpen vitenskap. Men de fleste sidene er inne på åpen vitenskaps-tankegangen på en eller annen måte. Nå ser man at de store viktige vitenskapslandene i verden virkelig ser ut til å bli enige om hvilken vei som man skal gå, og da blir det antagelig mye lettere å få til overgangen fra vitenskap 1.0 til vitenskap 2.0. Her er lenken: G7 SCIENCE MINISTERS’ COMMUNIQUÉ Turin, 27 – 28 September 

Også European Open Science Cloud ser ut til å ha kommet godt i gang med planleggingen og med å diskutere de tabubelagte spørsmålene som mest har med opphavsrett å gjøre slik det framgår av den ferske workshopen: "IPR, technology transfer & open science Challenges and opportunities" som ble publisert 30. august 2017. I konklusjonen så skrev de at det var viktig å få fortgang i overgangen til åpen vitenskap. Det at man nå tar tak i de vanskelige dilemmaene som kulturendringer og den hellige kua opphavsretten kan være et tegn på at nå er de i ferd med å gjøre unna pratinga.

Viktigheten av bøker i en "post-sannhets verden" og artiklenes svekkelse

I forbindelse med The Guardians dekning av den årlige bokprisent til Royal Society så merker jeg meg at Brian Cox, som David Attenborough har beskrevet som den naturlige arvtakeren til de vitenskapelige programmene ved BBC, uttaler at bøker blir viktigere og viktigere i en post-factual world:
Broadcaster and particle physicist Brian Cox, who hosts the awards, said science books were “more valuable than ever in today’s so-called post-factual world”.
Dette har nok mye å gjøre med en trend som startet for en 7-8 år siden, som ble bemerket av David Bollier da han omtalte den store forskjellen på boka "The Wealth of Networks" av Yochai Benkler som kom i 2006, og en ganske lik bok tematisk sett, "The Penguin and the Leviathan: How Cooperation Triumphs Over Self-Interest" som kom i 2011 av samme forfatter.

En viktig årsak til den trykte og den elektroniske boka (Amazon Kindle), og formatet "monografi" er kanskje rett og slett at det blir forventet at vitenskapsfolk skriver forståelig i mye større grad enn tidligere, at det lønner seg å "åpne litteraturen" til folket, og at bøker som "The Sense of Style: The Thinking Person's Guide to Writing in the 21st Century" av toppforskere som Steven Pinker har kommet ut og klart å danne en ny standard for akademisk skriving. David Bollier forteller at det var en kollega som påvirket Benkler til å begynne å skrive forståelig: 
Benkler's migration from Harvard digital mandarin to business-oriented guru was apparently sparked when a colleague chided him that “density and academic writing norms are no less of a barrier [to public access] than copyright. They just exclude different people in different ways.” Chastened, Benkler set out to write a book that, while certainly no airport page-turner, is eminently readable and informative. It is not clotted with finely grained academic arguments and copious footnotes, yet neither does it feel as contrived as David Brooks' recent book surveying social science research. On the other hand, The Penguin has no bibliography or footnotes, which is a shame because there were many occasions in the book where interesting studies or books are cited, but there is no easy way to locate them.
Universitetsbiblioteket i Oslo har arrangert skrivekurs med Harald Eia for å inspirere studenter og ansatte til å skrive akademiske tekster bedre. Denne overgangen fra akademiske ugjennomtrengelige mursteiner av bøker og kringlete språk til lettforståelig og lettleste bøker, kan kanskje sammenlignes med overgangen fra latinske skrevne bibler som ble formidlet av prester til "folket", til at Tyndall tok mot til seg og oversatte biblene til engelsk. Her er en fascinerende video av Rufus Pollock som sammenligner denne åpningen av tekstene med åpen data-revolusjonen som vi har sett de siste årene.

Når det gjelder formater, så har som kjent artikler blitt mer og mer preget av "salamimetoden". I stedenfor å skrive en artikkel med mange gode poenger, så skriver man en artikkel for hvert poeng man har funnet. Slik sett så blir artikler ofte mer og mer fragmenterte. Dette kan ha bidratt til at monografi-formatet har klart seg såpass godt, fordi folk liker å lese om oppdagelser i kontekster.

Amazon Kindle har gjordt at ebøker har blitt utrolig lettvint, men den kan uansett ikke erstatte et stort fagbibliotek med trykte bøker fordi "Look inside" på Amazon ikke fullt ut kan erstatte opplevelsen med å stå ved en hylle med fysiske bøker som inneholder hundrevis av bøker innenfor samme tema som man kan bla i. Dessuten så er Amazon Kindle litt slik som datamaskiner var før internett, man kunne bruke dem til å føre regnskap og holde orden på hva man hadde i fryseren, men bortsett fra dette så var de ganske ubrukelige sammenlignet med når de ble koblet sammen med internett.

Åpne elektroniske bøker som kan danne forbindelser mellom leserne derimot, har potensiale til å bli bedre enn trykte bøker fordi man kan annotere dem i fellesskap, som med den geniale webstandarden og nettlesertillegget Hypothes.is. Man kan også lytte på bøkene. Men fortsatt så mangler disse den genialt raske blamuligheten som trykte bøker har med å sjekke referanser og lese på kryss og tvers på en brukervenlig måte. Og trykte bøker gir en variasjon fra hverdager som for mange er preget av lesing på skjerm. Lesing er som regel mye raskere og bedre enn opplesning også.

Trykte monografier har derfor på mange måter paradoksalt nok bare blitt mer populære, enda viktigere som format og formidlingskanal, og enda bedre verktøy for studier og forskning.

Vitenskapelige artikler, disse også paradoksalt nok, derimot har bare blitt dårligere, mer usanne, og blitt et format som kanskje er den grunnleggende årsaken til de største problemene innen vitenskap i dag. Som avgående redaktør Harlan M. Krumholz i tidsskriftet Circulation skrev på redaktørplass 10. november 2015 at tidsskrifter er:   Too Slow, Too Expensive, Too Limited, Too Unreliable, Too Focused on the Wrong Metrics, Too Powerful, Too Parochial, Too Static, Too Dependent on a Flawed Business Model.
http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533

Monday, September 18, 2017

"Alle" forlag dropper Ingelfinger-regelen

Det er ikke mange måneder siden Ingelfinger-regelen var ei hellig ku, men nå har denne anakronismen blitt forlatt av de fleste store forlag ifølge denne listen fra Wikipedia: https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_academic_journals_by_preprint_policy

Paul Graham trer støttende til

Det hjelper veldig når tungvektere som Paul Graham  trer støttende til for åpen vitenskap slik han gjorde på Twitter 17. September 2017 med spørsmålet:

"How long will research remain behind paywalls? (I don't mean this as a rhetorical question. I really wonder how long it will take to fix.)"
 Graham fikk mange svar og det er tydelig at åpen vitenskap nå har blitt et slags kjennemerke på de som forsøker å tenke i lange linjer og store perspektiver. Da kommer teorien til Are Kalvø om å Være trendy til nytte. Hans definisjon på å være trendy gikk så vidt jeg husker ikke ut på å være først, men å ikke være sist 😆