Friday, September 29, 2017

Vitenskapsministrene i G7 satser på Open Science

Ministermøtet for G7 landene som er Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia, og USA, hadde møte med EU-kommisjonen for forskning, vitenskap og innovasjon 28 september 2017. De laget en åttesiders sammenfatning av det de hadde blitt enige om, og nesten en hel side omhandler åpen vitenskap. Men de fleste sidene er inne på åpen vitenskaps-tankegangen på en eller annen måte. Nå ser man at de store viktige vitenskapslandene i verden virkelig ser ut til å bli enige om hvilken vei som man skal gå, og da blir det antagelig mye lettere å få til overgangen fra vitenskap 1.0 til vitenskap 2.0. Her er lenken: G7 SCIENCE MINISTERS’ COMMUNIQUÉ Turin, 27 – 28 September 

Også European Open Science Cloud ser ut til å ha kommet godt i gang med planleggingen og med å diskutere de tabubelagte spørsmålene som mest har med opphavsrett å gjøre slik det framgår av den ferske workshopen: "IPR, technology transfer & open science Challenges and opportunities" som ble publisert 30. august 2017. I konklusjonen så skrev de at det var viktig å få fortgang i overgangen til åpen vitenskap. Det at man nå tar tak i de vanskelige dilemmaene som kulturendringer og den hellige kua opphavsretten kan være et tegn på at nå er de i ferd med å gjøre unna pratinga.

Viktigheten av bøker i en "post-sannhets verden" og artiklenes svekkelse

I forbindelse med The Guardians dekning av den årlige bokprisent til Royal Society så merker jeg meg at Brian Cox, som David Attenborough har beskrevet som den naturlige arvtakeren til de vitenskapelige programmene ved BBC, uttaler at bøker blir viktigere og viktigere i en post-factual world:
Broadcaster and particle physicist Brian Cox, who hosts the awards, said science books were “more valuable than ever in today’s so-called post-factual world”.
Dette har nok mye å gjøre med en trend som startet for en 7-8 år siden, som ble bemerket av David Bollier da han omtalte den store forskjellen på boka "The Wealth of Networks" av Yochai Benkler som kom i 2006, og en ganske lik bok tematisk sett, "The Penguin and the Leviathan: How Cooperation Triumphs Over Self-Interest" som kom i 2011 av samme forfatter.

En viktig årsak til den trykte og den elektroniske boka (Amazon Kindle), og formatet "monografi" er kanskje rett og slett at det blir forventet at vitenskapsfolk skriver forståelig i mye større grad enn tidligere, at det lønner seg å "åpne litteraturen" til folket, og at bøker som "The Sense of Style: The Thinking Person's Guide to Writing in the 21st Century" av toppforskere som Steven Pinker har kommet ut og klart å danne en ny standard for akademisk skriving. David Bollier forteller at det var en kollega som påvirket Benkler til å begynne å skrive forståelig: 
Benkler's migration from Harvard digital mandarin to business-oriented guru was apparently sparked when a colleague chided him that “density and academic writing norms are no less of a barrier [to public access] than copyright. They just exclude different people in different ways.” Chastened, Benkler set out to write a book that, while certainly no airport page-turner, is eminently readable and informative. It is not clotted with finely grained academic arguments and copious footnotes, yet neither does it feel as contrived as David Brooks' recent book surveying social science research. On the other hand, The Penguin has no bibliography or footnotes, which is a shame because there were many occasions in the book where interesting studies or books are cited, but there is no easy way to locate them.
Universitetsbiblioteket i Oslo har arrangert skrivekurs med Harald Eia for å inspirere studenter og ansatte til å skrive akademiske tekster bedre. Denne overgangen fra akademiske ugjennomtrengelige mursteiner av bøker og kringlete språk til lettforståelig og lettleste bøker, kan kanskje sammenlignes med overgangen fra latinske skrevne bibler som ble formidlet av prester til "folket", til at Tyndall tok mot til seg og oversatte biblene til engelsk. Her er en fascinerende video av Rufus Pollock som sammenligner denne åpningen av tekstene med åpen data-revolusjonen som vi har sett de siste årene.

Når det gjelder formater, så har som kjent artikler blitt mer og mer preget av "salamimetoden". I stedenfor å skrive en artikkel med mange gode poenger, så skriver man en artikkel for hvert poeng man har funnet. Slik sett så blir artikler ofte mer og mer fragmenterte. Dette kan ha bidratt til at monografi-formatet har klart seg såpass godt, fordi folk liker å lese om oppdagelser i kontekster.

Amazon Kindle har gjordt at ebøker har blitt utrolig lettvint, men den kan uansett ikke erstatte et stort fagbibliotek med trykte bøker fordi "Look inside" på Amazon ikke fullt ut kan erstatte opplevelsen med å stå ved en hylle med fysiske bøker som inneholder hundrevis av bøker innenfor samme tema som man kan bla i. Dessuten så er Amazon Kindle litt slik som datamaskiner var før internett, man kunne bruke dem til å føre regnskap og holde orden på hva man hadde i fryseren, men bortsett fra dette så var de ganske ubrukelige sammenlignet med når de ble koblet sammen med internett.

Åpne elektroniske bøker som kan danne forbindelser mellom leserne derimot, har potensiale til å bli bedre enn trykte bøker fordi man kan annotere dem i fellesskap, som med den geniale webstandarden og nettlesertillegget Hypothes.is. Man kan også lytte på bøkene. Men fortsatt så mangler disse den genialt raske blamuligheten som trykte bøker har med å sjekke referanser og lese på kryss og tvers på en brukervenlig måte. Og trykte bøker gir en variasjon fra hverdager som for mange er preget av lesing på skjerm. Lesing er som regel mye raskere og bedre enn opplesning også.

Trykte monografier har derfor på mange måter paradoksalt nok bare blitt mer populære, enda viktigere som format og formidlingskanal, og enda bedre verktøy for studier og forskning.

Vitenskapelige artikler, disse også paradoksalt nok, derimot har bare blitt dårligere, mer usanne, og blitt et format som kanskje er den grunnleggende årsaken til de største problemene innen vitenskap i dag. Som avgående redaktør Harlan M. Krumholz i tidsskriftet Circulation skrev på redaktørplass 10. november 2015 at tidsskrifter er:   Too Slow, Too Expensive, Too Limited, Too Unreliable, Too Focused on the Wrong Metrics, Too Powerful, Too Parochial, Too Static, Too Dependent on a Flawed Business Model.
http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533

Monday, September 18, 2017

"Alle" forlag dropper Ingelfinger-regelen

Det er ikke mange måneder siden Ingelfinger-regelen var ei hellig ku, men nå har denne anakronismen blitt forlatt av de fleste store forlag ifølge denne listen fra Wikipedia: https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_academic_journals_by_preprint_policy

Paul Graham trer støttende til

Det hjelper veldig når tungvektere som Paul Graham  trer støttende til for åpen vitenskap slik han gjorde på Twitter 17. September 2017 med spørsmålet:

"How long will research remain behind paywalls? (I don't mean this as a rhetorical question. I really wonder how long it will take to fix.)"
 Graham fikk mange svar og det er tydelig at åpen vitenskap nå har blitt et slags kjennemerke på de som forsøker å tenke i lange linjer og store perspektiver. Da kommer teorien til Are Kalvø om å Være trendy til nytte. Hans definisjon på å være trendy gikk så vidt jeg husker ikke ut på å være først, men å ikke være sist 😆

Wednesday, August 30, 2017

Eksempel på Pinkers empiri

Steven Pinkers empiriske undersøkelser om at kunnskap løfter hele verden kan kanskje eksemplifiseres med nedlastingshistorikken til åpen tilgangsboka til Michael Nielsen. Den er brukt av ca. 2,5 millioner _personer_ (ikke antall nedlastinger) i 229 land. Som Nielsen skriver på Twitter så er mesteparten overfladisk bruk, men han mener at mer enn 100 000 har brukt boka til seriøse studier, og legger til at dette er svært uvanlig for såpass spesialisert faglitteratur.