Thursday, December 7, 2017

Oversiktsartikkel om fagfellevurdering

I kveld fant jeg en fersk oversiktsartikkel, "A multi-disciplinary perspective on emergent and future innovations in peer review" med Jon Tennant som hovedforfatter, publisert på F1000 29. november 2017, som oppsummerte fint historien til fagfellevurdering, og med fine grafiske framstillinger fra de siste 30 årene med innovasjonene på fagfellevurdering av manuskripter. Inkludert er også en gjennomgang av Blockchain og kunstig intelligens brukt i fagfellevurdering. Rett og slett en ypperlig velskrevet og grundig gjennomgang uten å bli for lang. Anbefales på det varmeste! Det er etter min mening ikke noen tvil om at åpen fagfellevurdering i en eller flere former kommer til å slå gjennom. To tegn på dette er for det første at Bill and Melinda Gates Foundation for noen dager siden skrev under DORA erklæringen, og at de ca. 100 tyske forskningsinstitusjonene står fjellstøtt på kravene mot å droppe abonnement på tidsskrifter fra Elsevier. Jeg tror det betyr at Gates Open og de tyske universitetene skjønner at de greier seg uten den "prestisjeøkonomien" som forlagene tilbyr. Jeg tror de tror at de har et fullgodt alternativ, som høyst sansynlig er langt bedre enn hva kommersielle interesser kan tilby med hensyn til kvalitetsrangering og kvalitetskontroll. Bjørn Brembs anbefaler å si opp alle tidsskriftene, og det er mye som tyder på at alle vitenskapsnasjoner bare taper på å forlenge overgangsordningene med gull, grønn, hybrid open access. Proprietære tjenester som utgir seg for å være åpne som Berkeley Journals, Mendeley og SSRN viser at når brukermassen bare blir høy nok, så slukes de av forlagene. Det betyr at også Github og Authorea som i og for seg er veldig fine tjenester, kan gå samme veien som de andre "idealistiske" på ett eller annet tidspunkt. European Open Science Cloud og Open Science Framework er ganske geniale ved at de ikke eier dokumentene og dataene, men bare vil videreformidle dem. Timothy Gowers viste "proof of concept" av åpen vitenskap for matematikkvitenskapen på Muninkonferansen 2017 i Tromsø. Jon Tennant med 32 medforfattere gir et flerfaglig perspektiv på fagfellevurdering som utfyller Gowers. Da nasjonalbiblioteket sin open access plan i Finland fortalte at de slet med å få aksept fra universitetsbibliotekene, så kommenterte jeg i Tromsø at tradisjonelle tidsskrifter var tross alt en fire hundre år gammel publiseringsform, og alt det som tidsskriftene gjør kan gjøres bedre med publiseringsservice som Open Science Framework og F1000, omtrent som en PC eller Mac kan gjøre alt det en skrivemaskin gjør og mye mer. Tidsskriftforlagene aner vel at katta er ute av sekken, og det skal bli interessant om flere følger etter Tyskland med å si opp tidsskriftene framover. Det er ikke mer enn en eller to store vitenskapsnasjoner som skal til før det blir langt mindre lukrativt å publisere i tradisjonelle tidsskrifter. Bare i Norge så er ca. 70 prosent av tidsskriftartiklene de siste årene åpent tilgjengelig via Google Scholar ifølge "Increased impact for Open Publishing" av Susanne Mikki, Marta Zygmuntowska presentert på Muninkonferansen. Overgangsperioden med gull, grønn og hybrid, blir nok antagelig vurdert som på vei til å avsluttes av stadig flere nå, og det skal bli utrolig spennende de neste månedene, ja kanskje det bare er snakk om uker før de store overskriftene begynner å dukke opp.

Thursday, November 30, 2017

Gull, grønn og hybrid open access kun en overgangsordning, frie arkiver er løsningen

Bjørn Brembs skrev allerede at gull og grønn open access er bare overgangsordninger allerede i 2012, og det er mye som tyder på at stadig flere enn han nå ser at disse formene for open access ikke kan være en langsiktig infrastruktur. Bjørn Brembs forklarer sitt standpunkt enkelt og greit i dette intervjuet på bloggen til Scholastica 24. februar 2017 som jeg anbefaler på det varmeste:
"How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs"

Her er et utdrag:
Only the existing model of Scholastica, Ubiquity, etc. is sustainable, as it allows for switching publication services, without interruption of service or access to content. Publishing in the future will be a service, not a content-hoarding-and-extortion business. 
If you had to pick one thing you could change to improve the future of research publishing what would it be? 
BB: All content-hoarding publishers become service providers.

Også Richard Poynder har skrevet om dette 27 oktober i innedningen av et intervju med Judy Ruttenberg i Association of Research Libraries i USA:

When the open access movement began it was focused on solving two problems – the affordability problem (i.e. journal subscriptions are way too high, so research institutions cannot afford to buy access to all the research their faculty need), and the accessibility problem that this gives rise to. Today, however, there is a growing sense that what really needs addressing is an ownership problem. 




Monday, November 20, 2017

Den ubehagelige sannheten om vitenskap: filtermekanismene virker ikke

Åpen vitenskap er på kollisjonskurs med hovedstrøms forskning ser det ut til. Grunnen er at det blir veldig vanskelig å innrømme for majoriteten av forskere at de har tatt grunnleggende feil opp gjennom sin karriere. Siteringsdataene som impact-factoren hviler på, og som har gitt mange forskere en jobb, er antagelig verdiløse. Jon Tennant skrev på Twitter 16 november ‘I am unaware of any body of evidence that links the impact factor to higher research quality.’ Bjørn Brembs responderte med at derimot det motsatte var tilfelle: "Right on the money. Here is the body of evidence that suggests that, if anything, the relationship is reversed: "

Nå begynner det vel å bli stadig sjeldnere at gode vitenskapsfolk ikke har fått med seg hvorfor vitenskapelige feil ikke kan fungere med tradisjonell fagfellevurdering og tradisjonelle mainstream forskningsmetoder, men for dem som ikke har fått det med seg så er denne historien verd å få med seg: "Daryl Bem Proved ESP Is Real Which means science is broken." av Daniel Engber i Slate. Obligatorisk lesning etter mitt syn. En historisk utvikling av den dårlige vitenskapen kan finnes i Andrew Gelmans bloggpost: "What has happened down here is the winds have changed" Posted by Andrew on 21 September 2016, 9:03 am

Det kommer til å komme flere og samfunnsøkonomi er en god kandidat hvis man skal tro "Why is Economics not an Evolutionary Science?" New Answers to Veblen's Old Question Leonhard Dobusch & Jakob Kapeller Pages 867-898 | Published online: 08 Dec 2014 og denne nyeste: "THE POWER OF BIAS IN ECONOMICS RESEARCH* John P. A. Ioannidis, T. D. Stanley and Hristos Doucouliagos

Det virker som at de som enda ikke har erkjent de enorme problemene i vitenskap, som at de ser det som naturlig at det blir en og annen feil, og trøster seg med at vitenskap i all hovedsak må være pålitelig, og at derfor i hovedsak fagfellevurdering og siteringsdata fungerer etter hensikten. Disse klassifiserer sikkert kritikken som en del av "fake news" eller noe slikt. Heldigvis så har EU og de fleste som finansierer innsett at slik er det ikke, og av denne grunnen så blir nå åpen fagfellevurdering, replikasjonsstudier, negative studier, preregistrerte studier normen. Åpen vitenskap er det som kjøres fram som redningen.

Problemet er også at forleggerne klarte å manipulere åpen vitenskap i fødselen da man allerede i 1961begynte med åpne digitale vitenskapsarkiver som dokumenter: The prehistory of biology preprints: A forgotten experiment from the 1960s Matthew Cobb. 

For ikke å glemme historien fra The Guardian "Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science? It is an industry like no other, with profit margins to rival Google – and it was created by one of Britain’s most notorious tycoons: Robert Maxwell." By Stephen Buranyi

Monday, October 30, 2017

Grundig og lettlest gjennomtenkning av åpen fagfellevurdering!

En av verdens beste matematikere og åpen vitenskapsredaktører Timothy Gowers har skrevet et fantastisk essay i The Times Literary Supplement med overskriften "The End of an Error?" Avslutningen er bare en av en rekke gode resonnementer som treffer blink:

An alternative system would almost certainly not be perfect, but to insist on perfection, given the imperfections of the current system, is nothing but status quo bias. To guard against this, imagine that an alternative system were fully established and see whether you can mount a convincing argument for switching to what we have now, where all the valuable commentary would be hidden away and we would have to pay large sums of money to read each other’s writings. You would be laughed out of court.

24,69 milliarder kroner investeres i åpen vitenskap i EU 2018 til 2020, samt EOSC i rute!

åpner EU pengesekken for satsing på åpen vitenskap for alvor med nesten 25 milliarder kroner. 
Open ScienceThe programme marks a step change in promoting Open Science by shifting from publishing research results in scientific publications towards sharing knowledge sooner in the research process. €2 billion will be channelled to support Open Science, and €600 million will be dedicated to the European Open Science Cloud, European Data Infrastructure and High Performance Computing.

Og ikke nok med det, Norges forskningsråd har skrevet under
European Open Science Cloud som har blitt stående uforandret siden juli 2017, og er offisielt 26. oktober. Det er et godt tegn!

Thursday, October 26, 2017

Stephen Hawkins oppfordrer til open access! 6426.86329215

Open access week feires nå på over hele verden, men det er ingen påmeldinger fra Norge som vises på verdenskartet over begivenhetene. Men på Cambridge University så er de med, og selveste Stephen Hawkins har i anledningen lagt ut sin doktoravhandling fra 1966, men med det resultatet at webserverne ble overbelastet av alle som ville laste den ned. Hawkins uttalte at 
Anyone, anywhere in the world should have free, unhindered access to not just my research, but to the research of every great and inquiring mind across the spectrum of human understanding," he said.
Mitt inntrykk er at det er færre og færre som er motstandere av åpen fri tilgang til all vitenskapelig informasjon, det blir bare for dumt i en verden med internett. Nå er den neste skansen de som mener tidsskriftforlagene fortsatt er en viktig bidragsyter, men det blir etter min mening for dumt å mene dette også så lenge det blir stadig flere topptidsskrifter der hele redaksjonen slutter i forlaget og fortsetter redaksjonsarbeidet uten store problemer, slik som Lingua til Glossa og Journal of Algebraic Combinatorics som flippet til Algebraic Combinatorics. Stuart Shieber skrev om kostnadene han hadde med Journal of Machine Learning i 2012, og anslo de reelle utgiftene på 6,5 USD som er 53 kroner og 18 øre for å være nøyaktig. Utgiftene som hovedsakelig skattebetalerne i verden betaler for de dyreste tidsskriftartiklene ligger på mange tusen ganger de reelle utgiftene. Sjefsredaktøren i Nature skrev selv i 2013 at de måtte hatt mellom 215012 og 322500 kroner per artikkel med Gold Open Access. Som er 6426.86329215 ganger mer enn det det faktisk koster. Shieber ble forsøkt nedsablet av de skarpeste advokatene med alle retorikkens og lobbyistene til forlagene har hatt tilgang til øverste hylle med akademikere og politikere over hele verden, men nå er ånden ute av flasken.

Thus, Peter Campbell, Editor in Chief of Nature noted: ‘if Nature was to make such a shift it would result in publication fees of 20–30 000 GBP/paper’ (van Noorden 2013).
Så nå med den tredje skansen som begynner å knekke i sammenføyningene som kan illustreres med et enkelt spørsmål: Hvis man skulle bygget opp et vitenskapelig system fra grunnen av i dag, ville man valgt modell etter trykte tidsskrifter? Selvfølgelig ikke. Tidsskrift-modellen har så mange grunnleggende svakheter som jeg tror er hovedgrunnen til den katastrofale feilprosenten av vitenskapelige sluttresultater i form av artikler, som ifølge mange empiriske undersøkelser ligger på omkring femti prosent. Det er etter det jeg har hørt og lest så og si en kjennsgjerning men som man ikke snakker så høyt om.

Det bringer oss til hovedpoenget som også kan illustreres med et par enkelt spørsmål: Hvorfor i alle dager har ultraproprietære kapitalister som Microsoftgründerne Paul Allen og Bill Gates blitt så glade i Creative Commons BY lisensen, som de kjempet med nebb og klør mot i en årrekke med hundrevis av advokater? Og hvordan har næringslivets venner som Joe Biden og EU-kommisjonen blitt så interessert i åpne data og åpen tilgang? Svaret gir seg selv, de har ikke noe valg, for USA og EU svekkes økonomisk relativt til India, Kina, Russland osv. for hver dag som går, og den gamle intellektuell eiendomsrettstrategien som var så effektiv, fungerer ikke lenger når gamle Vesten ikke lenger kan bestemme over verdenshandelen og utviklingsavdelingene og fabrikkene flytter til mye mer folkerike land enn USA og EU. Det er kanskje noen som tror at man kan tjene på å holde informasjonen unna disse nye vekstregionene, men det kan man bare glemme. Alt er allerede tilgjengelig via SciHub, gratis, og umulig å stoppe. Da står man igjen med å heller satse på det som det gamle Vesten har som sin siste store fordel, og det er åpenhet og røttene sine i opplysningstidens verdier. Da er åpen vitenskap et uunngåelig valg, og det har Vesten tydeligvis skjønt, heldigvis.

Friday, September 29, 2017

Vitenskapsministrene i G7 satser på Open Science

Ministermøtet for G7 landene som er Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia, og USA, hadde møte med EU-kommisjonen for forskning, vitenskap og innovasjon 28 september 2017. De laget en åttesiders sammenfatning av det de hadde blitt enige om, og nesten en hel side omhandler åpen vitenskap. Men de fleste sidene er inne på åpen vitenskaps-tankegangen på en eller annen måte. Nå ser man at de store viktige vitenskapslandene i verden virkelig ser ut til å bli enige om hvilken vei som man skal gå, og da blir det antagelig mye lettere å få til overgangen fra vitenskap 1.0 til vitenskap 2.0. Her er lenken: G7 SCIENCE MINISTERS’ COMMUNIQUÉ Turin, 27 – 28 September 

Også European Open Science Cloud ser ut til å ha kommet godt i gang med planleggingen og med å diskutere de tabubelagte spørsmålene som mest har med opphavsrett å gjøre slik det framgår av den ferske workshopen: "IPR, technology transfer & open science Challenges and opportunities" som ble publisert 30. august 2017. I konklusjonen så skrev de at det var viktig å få fortgang i overgangen til åpen vitenskap. Det at man nå tar tak i de vanskelige dilemmaene som kulturendringer og den hellige kua opphavsretten kan være et tegn på at nå er de i ferd med å gjøre unna pratinga.