Monday, September 18, 2017

"Alle" forlag dropper Ingelfinger-regelen

Det er ikke mange måneder siden Ingelfinger-regelen var ei hellig ku, men nå har denne anakronismen blitt forlatt av de fleste store forlag ifølge denne listen fra Wikipedia: https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_academic_journals_by_preprint_policy

Paul Graham trer støttende til

Det hjelper veldig når tungvektere som Paul Graham  trer støttende til for åpen vitenskap slik han gjorde på Twitter 17. September 2017 med spørsmålet:

"How long will research remain behind paywalls? (I don't mean this as a rhetorical question. I really wonder how long it will take to fix.)"
 Graham fikk mange svar og det er tydelig at åpen vitenskap nå har blitt et slags kjennemerke på de som forsøker å tenke i lange linjer og store perspektiver. Da kommer teorien til Are Kalvø om å Være trendy til nytte. Hans definisjon på å være trendy gikk så vidt jeg husker ikke ut på å være først, men å ikke være sist 😆

Wednesday, August 30, 2017

Eksempel på Pinkers empiri

Steven Pinkers empiriske undersøkelser om at kunnskap løfter hele verden kan kanskje eksemplifiseres med nedlastingshistorikken til åpen tilgangsboka til Michael Nielsen. Den er brukt av ca. 2,5 millioner _personer_ (ikke antall nedlastinger) i 229 land. Som Nielsen skriver på Twitter så er mesteparten overfladisk bruk, men han mener at mer enn 100 000 har brukt boka til seriøse studier, og legger til at dette er svært uvanlig for såpass spesialisert faglitteratur.

Wednesday, August 23, 2017

Hypothes.is er prøvekjørt på bibliotekskurs

Hypothes.is er nå prøvekjørt i bibliotekskurs. Det ser ut til å fungere fint under den forutsetningen at alle i gruppen bruker Google Chrome nettleser med Chrome sin Hypothes.is "Extension". Heldigvis så ser det ut til at Chrome nettleser er veldig populær nettleser blant studentene, og det er ofte mulig å få den installert nettleseren på institusjonseide datamaskiner uten administrasjonskonto.


Hypothesis funksjonen virker veldig fint på "hosted PDF", men når det kommer til bøker fra proprietære lisensbaserte leveranser så er man avhengig av at forlagene har bygget inn Hypothes.is i grensesnittet.


Oxford Handbooks har også en litt merkelig oppførsel ved at når de ser at man bruker den via.hypothesis adressen som først i URLen så blir man automatisk omdirigert til en 404-side. Men det lar seg rette ved å laste ned PDF fra Oxford handbooks og annotere den. Wiley Encyclopedia of human geography fungerte akkurat motsatt, ved å tillate HTML-annotering, men ikke PDF for den var rammet inn.


Ellers så fungerer Hypothes.is ganske prikkfritt på de store leverandørene av artikler. Project Muse, JSTOR, ScienceDirect.com, Link.Springer.Com, er lett å annotere.


Man må imidlertid ha tilgang til artiklene som vanlig fra Campus. VPN annotering har jeg ikke prøvd enda, men regner med at det kan bli litt kluss der.


Bøker, rapporter, stortingsmeldinger, arbeidsnotater eller artikler med åpen tilgang fungerer fint, og for å få samarbeid om deling av annoteringer så har man kjempemuligheter med åpen vitenskap.


Understrekingsfunksjonen er privat, og det er kanskje like greit siden andre ikke så lett kan se hva man mener med kun en understrekning.


Akkurat nå så tenker jeg at det bare er et tidsspørsmål før alle begynner med annotering, og kanskje kan det endre måten å lese dokumenter på, ved å lett finne fram til svake eller sterke deler av dokumenter med hjelp fra andre.

Jeg fant en artikkel om studieteknikk i dag som også viser at man lærer mer av å hente ut som å hente inn, og tenkte at det er jo ganske likt det man gjør når  man skriver kommentarer i en tekst. http://www.vg.no/annonsorinnhold/smart/komplett/386-studer-smartere-laer-mer-pa-kortere-tid-med-tre-enkle-grep

Når man deler en tekst så blir man også bedre til å skrive slik videoen til Marianne Lien sier på Søk og skriv.

Oppdatering: Jeg sjekka en bok fra Routledge som bruker Adobe Flash Player, det fungerte ikke med Hypothes.is. Men det går an å laste ned boka lokalt på egen PC som PDF og annotere, men det er mye vanskeligere, dersom det i det hele tatt går. Se her for denne avanserte teknikken: https://web.hypothes.is/blog/annotating-pdfs-without-urls/



Forskningsbibliotekers framtid med åpen vitenskap

Elliott Shore og Judy Ruttenberg  som er henholdsvis Executive Director og Program Director for Strategic Initiatives Association of Research Libraries skriver i et kortfattet leserbrev til The Chronicle of Higher Education 21. august at bibliotekene sin kjernevirksomhet ikke er å kjøpe inn eller administrere lisenser, men å beskrive, ta vare på og organisere, kunnskapskilder. Overskriften på bloggposten deres har derfor også tittelen:
Open-Access Platforms Are Key to Research Libraries’ Core Mission  
Jeg er enig i at bibliotekene har en spesiell kompetanse på å beskrive metadata og organisere kunnskapskilder som ikke er lett å erstatte med hverken teknologi eller andre yrkesgrupper som it-folk. For eksempel synes jeg å ha sett at it-eksperter har en kultur for å tenke på lagring av administrative dokumenter og regnskaper med langt kortere tidshorisont enn biblioteksfolk, og med helt andre krav enn universell gjenfinning for allmenheten. It-folk er etter min mening også generelt mindre oppmerksomme på den vitenskapelige konteksten som publikasjonene inngår i. Det er svært vanskelig å snu kulturer til å tilpasse seg andre krav.


På den andre siden, så mener jeg også at biblioteksektoren henger igjen fra gamle dager, og bruker for mye ressurser på å utvikle ekspertisen innenfor det gamle paradigmet som ble skapt rundt de tradisjonelle litterære systemene. Når en av de mest toneangivende biblioteksforeningene sier de ønsker å satse på åpen vitenskap, så er det et skritt i riktig retning, men det spørs om bibliotekssektoren kan ende opp som Kodak likevel på grunn av for mange motstridende indre krefter.