Friday, August 11, 2017

Se selv! Om deling av kvalitative data innen samfunnsvitenskapene

Colin Elman and Diana Kapiszewski  har skrevet en fin artikkel om fordelene og utfordringene med å dele kvalitative data innen samfunnsvitenskapene i Inside Higher Education med tittelen: "Benefits and Challenges of Making Qualitative Research More TransparentIn the quest to make research more open, sharing qualitative data presents challenges and opportunities."


Elman og Kapiszewski bruker et tenkt eksempel på at en forsker interjvuer en gruppe soldater som deltar i en borgerkrig om sensitive spørsmål som har med hva slags personlige erfaringer de hadde gjordt seg for at de valgte å delta i borgerkrigen. Forskeren kan velge å transkribere intervjuene og lage lenker inn i artiklene eller bøkene han eller hun skriver slik at leseren kan se hvordan forskeren tolket informasjonen. Gjerne med informasjon som er relevant for tolkningen, men med tilstrekkelig de-identifisering slik at andre ikke skal kunne identifisere hvem som ble interjuet.


Jeg synes dette eksempelet fra Elman og Kapiszewski ligner på det den norske regissøren Deeyah Khan gjorde da hun intervjuet jihadister for å finne ut hvorfor de valgte som de gjorde. Hadde allmennheten hatt tilgang til de kvalitative dataene så kunne hvem som helst fått mulighet til å vurdere hvor viktig søking etter mannsrollen var sammenlignet med religiøs påvirkning. Andre øyne kunne lagt merke til andre mønstre ved intervjumateriale enn det Deeyah Khan gjorde og kanskje kommet med alternative tolkninger. Kan hende så ville Khan sine tolkninger fått mye mer gjennomslag i integreringspolitikken dersom de kvalitative dataene var de-identifisert og lagt gjordt tilgjengelig. "Se selv!" er ofte det som må til i mange situasjoner.


Det er åpenbart at deling av data kan være helt avgjørende for gjennomslag for forskning, både vitenskapelig og for forskningens anvendelse på samfunnet. Elman og Kapiszewski nevner mange fordeler for utfordringer, blant annet at når infrastrukturen og praksisen for deling blir innarbeidet så kan det åpne opp for mer samarbeid i framtiden.



Thursday, August 10, 2017

Den trykte boka står fjellstøtt innen humaniora og samfunnsvitenskap, men åpne e-bøker vokser raskt

Knowledge Unlatched som er et prosjekt der biblioteker går sammen for å frikjøpe bøker for åpen tilgang har allerede utgitt fem hundre bøker, og 450 bøker skal komme snart. Forlagsfolk rapporterer om at monografer står sterkt som format, og at det er sterk økning i etterspørselen om å få publisere åpent. Rebecca Pool rapporterer dette i Research Information.



"Perhaps not surprisingly, the researchers discovered that many welcome open access, but confusion exists around its benefits for books, with few ready to move to Gold open access anytime soon.
But anxieties aside, research also indicated that the academic monograph is still highly valued in scholarly circles and can look forward to a bright future in a mixed print-electronic, network-enhanced format. Talk to some of the key HSS publishers of today, and these positive findings are supported."

Kampen om dataene om dataene hardner til

Google skjønte tidlig at dataene om dataene er det som teller, og ved hjelp av denne kunnskapen så har de vokst fra null til 650 milliarder USD i markedsverdi siden 1998. Nå leder Elsevier i kampen om dataene om dataene blant de kommersielle forlagene, med Open Science Foundation som den ledende utfordreren fra åpen vitenskap ifølge Paul Basken i Chronicle of Higher Education i artikkelen "Elsevier Is Becoming a Data Company. Should Universities Be Wary?" Selv om åpen vitenskap har lyktes i å presse fram en delvis åpning av forlagene og institusjonelle arkiver slik at 47 prosent av artiklene som søkes etter er å finne lovlig og gratis tilgjengelig, og med SciHub så har man tilgang til det meste, så er det likevel dataene om dataene som betyr noe for å øke kvaliteten på forskningen. Dataene om dataene gir kontroll over rammeverket for forskningen og vil med høy sansynlighet gjøre universitetene like avhengige av Elsevier som reklamebransjen er til Google.


Det foregår nå en diskusjon om åpen vitenskapsbevegelsen er en "bevegelse", et "community" etter stilen fri programvare, eller en klubb. Det er viktig å ikke bli fanatisk og monoman, og når noen melder fra om at det er sekteriske tendenser så er det viktig å ta det på alvor. som da
Sam Schwarzkopf skrev bloggposten "Is open science tone deaf?" Det er også viktig å få med seg perspektivene fra forlagene, der er Elsevier veldig aktive på Twitter og via sin lobbyorganisasjon "Scholarly Kitchen". Jeg synes den som traff best var en Twitrer ved navn Daniel Shanahan som skrev at det først og fremst var et rammeverk:
A framework. It has elements of the others, but to me it's more of a method/framework for how it all works; like guidelines for science.
Jon Tennant responderte slik med et smil på slutten:
Oooooh. I love that! And I'm sure the will too!  
Open Science Framework har en svært detaljert politikk for å dele dataene om dataene og har bundet seg til å aldri å kunne selge seg på markedet og aldri kunne monopolisere innholdet, se side 24 her:  Nosek, B. A. (2017, March 6). Center for Open Science: Strategic Plan. Retrieved from osf.io/x2w9h


First, as a provider of public goods, COS does not need to survive as an organization for the
services to survive for the community. All products have open, liberal licenses. Being open
means that all of the source materials and code are publicly accessible. If COS disappears,
other groups can operate services that are still providing value for the community. Moreover,
COS has established a $250,000 preservation fund. In the event of COS’s closing, the
preservation fund guarantees long-term hosting and preservation of all the data and content
stored on the OSF (50+ years based on present costs and use). Other preservation tools such as mirroring capability will further enhance the survival of all public content on the OSF. Also, COS makes it easy for users to get their data and materials out of the service for self-archiving or to move it elsewhere. These steps reduce the risk of adopting COS services.


Åpen vitenskap er først og fremst et rammeverk, retningslinjer for hvordan bedrive moderne vitenskap. Infrastrukturen og dataene om dataene bør for vitenskapens beste over i "the Public Domain" slik Open Science Framework foreslår og binder seg til i praksis.

Wednesday, August 9, 2017

Gresk og latinsk litteratur blir skannet og delt

Harvard har fått skannet store mengder klassisk litteratur til prosjektet Open Greek and Latin Project som holder til ved Universitetet i Leipzig. Målet er å tilgjengeliggjøre via internett hele fire tusen års greske og latinske skrifter fra alle slags medier som papyrus og håndskrevne manuskripter, med nøyaktig versjonskontroll ved hjelp av samme versjonskontroll som man bruker for å skrive programvare til datamaskiner. Så utsatt som bøker har vært i det siste som ved ødeleggelse av biblioteket i Timbuktu og Mosul, så burde kanskje flere arabiske land også få skannet historiske skrifter, og kanskje laget skikkelig tredimensjonale modeller av minnesmerker før de blir jevnet med jorden slik som tempelet i Palmyra.

Tuesday, August 8, 2017

Åpen vitenskap som middel mot pengemakt og politisk makt får handa på rattet i forskningen.

I Norge så er det mange som jobber med åpen tilgang, men jeg kan ikke huske at det har vært noen klart definert lederrolle for dette enda. Massachusetts Institute of Technology (MIT) som er verdens beste universitet 2017 ifølge den viktigste rangeringslisten av universiteter, har et bibliotek og et universitetsforlag som også ligger på helt i tet i satsningen på åpen vitenskap, og opp mot ti år foran i løypa foran de fleste universiterer. Selv om MIT er et middels universitet på bare 12 000 studenter sammenlignet med Oslos over 30 000, så utvider de grensene for vitenskapen i høyt tempo.


19. juli i år så laget de en ny lederfunksjon for MIT Press for åpen tilgang "Announcing a new open access leadership function at the MIT Press". Det som er interessant er at MIT Press ledes av bibliotekdirektør Chris Bourg "The Director of Libraries is responsible for the MIT Libraries and MIT Press." og her kommer rosinen i pølsa, samordningen mellom biblioteket, forlaget, og universitetet foretatt av studenter, forskere, bibliotek og forlag:


Elsewhere at MIT, the focus on open academic and teaching resources continues to grow, as evidenced by the strong recommendations regarding open scholarship within the MIT Future of Libraries report, and the creation of the MIT OA Task Force. The new role under Lindsay’s direction addresses the need for consistent strategy and messaging in our approach to open digital models at the MIT Press, along with our capacity to grow open publishing partnerships at MIT and beyond.
MIT støtter og er ganske sterkt involvert i hele 22 eksterne åpen tilgang prosjekter, blant annet Knowledge Unlatched og har vært med å drive fram dette initiativet slik at det faktisk fungerer som en innovativ åpen tilgang måte å finansiere bokproduksjon på. Listen over biblioteker fra topp-insitutsjoner er lang.


Hva er det MIT skjønner som få andre har skjønt, jo, de vet at delingen mellom konsum av bøker på biblioteket, produksjon i forlag, og forskningsaktivitetene er falsk, og at denne forståelsen gir et netto tap for vitenskapen som helhet, inkludert dem selv.


Sektordelingen der de tre organisasjonene: bibliotek, forlag og forskning, hver for seg skal passe på sine interesser er grunnleggende feil, fordi forskningen skjer på alle tre steder. Det smarte som MIT gjør er å skaffe seg handa på ratte over å definere forskningen. De har gjordt det helt siden 1995, og de fortsetter lederskapet sitt med full kraft. Ernesto Priego har i en annen sammenheng identifisert denne sammenhengen i bloggposten "Scholarly Communications On Fire: What Can We Do?"


“Scholarly communications” is the whole cycle of scholarship itself. [min utheving] The separation between the understanding of what kind of infrastructures make academia fuction as such from the work of ‘research’ has only benefited those who provide the ‘solutions’ at high cost to institutions, and who profit excessively from cultural production that is given to them practically for free.
MIT begynte med åpen tilgang da bare det å publisere en Wikipedia-artikkel ble ansett som undergravende for akademiske forfattere og vitenskapen, umoralsk og ulovlig. MIT-ledelsen har aldri latt seg skremme av pengemakta fra å gå først i fronten for åpen vitenskap, for de har visjoner om å produsere vitenskap av en renere sort enn den som lar seg forme av pengemakta. Det er mulig jeg går helt surr i tallene men i dag er markedet for vitenskapelig kommunikasjon verd 13,52 billioner kroner, dvs. 13,52 millioner milliarder kroner ifølge det kinesisk-eide Clarivate som nå kupper åpen vitenskap forslaget med åpen fagfellevurdering. Paradoksalt nok etter at forlagene har vært bremseklossen for åpen fagfellevurdering i alle år.
The combined strengths of Clarivate and Publons will address critical research challenges in the $1.7 trillion global research market, including fraudulent Scientific research, inefficiencies in peer review that slow down research and identifying and understanding top research as funders increasingly demand demonstrable impact and proof of contributions to the research environment. Peer review is at the heart of solutions to these challenges and will drive future improvements across the research ecosystem.
Med Elseviers oppkjøp av Bepress og SSRN, så ser man et interessant mønster:


Forlagene er for åpen vitenskap og en radikal overgang til disse metodene, men bare hvis de får handa på rattet. Og når de får handa på rattet på infrastrukture, så får de bestemme premissene for forskningen i "big data-alderen" akkurat som de har fått bestemme med den latterlige impact-factoren i et par tiår. Det kommer til å påvirke forskningen slik Peter Higgs fortalte i 2013: "Peter Higgs: I wouldn't be productive enough for today's academic system"


Dagens universitetsadministratorer tror fremdeles på Bill Gates mantra fra 1996 om at "Content is King" og ser ikke at de store forlagene posisjonerer seg for å få kontrollen på forskningen via "big data". Den smarte Antropologen Christopher Kelty er blant de få som skjønner tegninga ved siden av MIT-ledelsen, og han skrev den gode artikkelen "It’s the Data, Stupid: What Elsevier’s purchase of SSRN also means" De som lar vitenskapen kastrere av mektige politiske eller økonomiske interesser båssetter dem som ikke bøyer av som rantende og sinte:  "The critical qualitative analysis of the state of scholarly communications today is often disqualified as ‘ranty’ and ‘angry’, and seen as not pragmatic. " Heldigvis er det folk som Richard Dawkins og Steven Pinker som tar til motmæle mot totalitære ideologier og ikke er redd for den politisk korrektheten i akademia. Og dem som bare er opptatt av rangeringer og impact-factor glemmer fullstendig det kritiske perspektivet som er hovedjobben til vitenskapsfolk, og man får en storproduksjon av fake vitenskap på kanskje så mye som 50 prosent og latterlige konferanser og tidsskrifter bare for å få opp kvantumet. Afrikanere og latinamerikanere reiser verden rundt, som på Scandic Hotel på Hamar eller Trondheim for å la seg avfotografere på fake konferanser og publisere i fake tidsskrifter, er det betalt av utviklingshjelp? Psykologi har i lengre tid forsøkt å nærme seg medisin, omtrent som økonomi har forsøkt å bli fysikk, med det resultatet at de har omfavnet tellekanter og impactfactor og pengemakta. Nå sliter disse fagene ganske så heftig med ettervirkningene som er titusener av artikler som ikke lar seg ettergå eller som er direkte feil. For ikke å snakke om holdningsproblemer, mange har tydeligvis glemt hva de driver med.


Konklusjonen er kanskje at bare det å bestemme seg for å stå opp mot pengemakta og politisk makt i seg selv, bidrar substansielt til å øke kvaliteten på forskningen.


Monday, August 7, 2017

Studentene blir hyllet, og fryktet

En PhD kandidat forteller om hvorfor han/hun forlot akademia burde leses av studenter som kommer til universitetet. Avslutningen som Chris Hartgerink hadde funnet viser hvor viktig det er å være kritisk til det man blir servert:


When I was in graduate school during course work, a fellow grad student told me this anecdote: Just as their seminar had finished up, and the 10 or so students were mulling around and packing their things, the professor, who was nearing retirement, turned to them and said: you have no idea how much the faculty is afraid of you graduate students.
Intimidated by our enthusiasm, our youth, and our ideas. The paradox of advising is that they are essentially training their replacements, who, most likely, will over-turn and repudiate much of what they have spent their entire career building. I’m talking about ideas here. I’m also talking about methodologies, epistemologies, and pedagogies. 


Det nye rektorteamet på UiO ønsker studentene velkommen med bloggposten "UiO åpner dørene", men det er ikke så mye antydning til å være kritisk og stille spørsmål, her er det nærmeste jeg kommer dette i teksten:


Som nye ledere av UiO vil vi sette studentene først; sette den forskningsbaserte undervisningen først. Kunnskapsnasjonen Norge er helt avhengig av fornybar hjernekraft, og ved UiO utvikles de kommende generasjoner som tenkende og omtenksomme samfunnsborgere. Derfor nøler vi ikke med å si at studentene helt klart er vårt viktigste bidrag til samfunnet. 


Det kommer kanskje av at universitetene har adoptert tanken om at de er i konkurranse med andre universiteter og at høye søkertall og høyt nivå på studentene hjelper en i rangeringene. Akademia er nok mer et marked der kvantum og prestisje snart har inntatt hver krik og krok av tenkningen.