Monday, February 19, 2018

Viljen til å være skuldre for andre og viljen til å stå på andres skuldre

Når jeg jobber med å klassifisere og indeksere fagbøker så må jeg finne hovedpoengene med en bok på noen minutter og triangulere kjapt for å dobbeltsjekke at jeg har truffet sånn noenlunde blink. Når det gjelder innkjøp så sjekker jeg ut bøker omtalt i sosiale medier, tidsskrifter og aviser/magasiner. Deretter finner jeg ut poengene med bøkene på amazon og sjekker ut om de som anbefaler boka selv har noe interessant. Jeg synes der nyttig å ta noen dypdykk med dyplesing av bøker og artikler i emneområder og følge forskningsfelt over noen år. For min del har det gått i emnene intellektuell eiendomsrett, åpen vitenskap, innvandringspolitikk, overvåkning og mediepolitikk, og økonomisk teorihistorie. Når man har lest noen bøker og blir kjent på fagfeltet så ser man fort hva som menes med det ofte siterte utsagnet at dersom en akademiker er heldig så får ha/hun/hen en eller to gode idéer i løpet av karrieren. Man ser også at kloke vurderinger på ett fagområde ikke trenger å bety at man er god på andre fagfelt, og gode idéer kommer ofte fra miljøer og "ligger i lufta" som man kopierer mer enn man finner opp av egen maskin. Men jo mer man er villig til å hente og kopiere fra andre, desto mer orginale idéer dukker opp. Da The Beatles turnerte i begynnelsen av sin karriere i Tyskland så spilte de opp mot 8 timer om dagen og kopierte svart musikk fra New York til minste detalj, og da utviklet de sin orginalitet. Så istedenfor å sitte å nifilosofere på sine egne tanker så har jeg som mål å få flest mulig idéer fra andre. Denne latskapen har vært god å ha, de fleste innovasjoner kommer fra late folk som vil spare seg for arbeid. Men som "Fortune favors the well read" av  Julian G. West  påpeker så leder denne interessen for artikler i utkantene av fagområdet til nyttige kombinasjoner av idéer. West er helt klar på dette (mine uthevninger):

These are my favorite moments in research; the thrill of finally fitting disparate pieces together is tough to beat.  One of the new first-year students in our department recently asked me for advice on making it through graduate studies. I typically find that type of vague question tough to answer succinctly, but this one was easy: Read widely and voraciously.   
Hvis man får bygget opp interessen for vitenskap på denne måten så slipper man mesteparten av slitet, og de gangene man må slite så blir til og med slitet morsomt og meningsfylt å gå gjennom. Jeg vil legge til som et tips til nye studenter at de sansynligvis ikke har så mye peiling på om de kan bli en god og arbeidsom forsker. Mange av de beste forskerne har vært latsabber, usikre på seg selv, intellektuelt uinteressert, tilsynelatende  talentløse, og til og med uerfarne tenåringer. Derfor behandler jeg alle studenter på bibliotekskurs og biblioteksveiledning temmelig likt og gir dem tøffe utfordringer. Og både jeg og dem selv blir oftest overrasket over hva de er istand til, hver gang. Da ser man det enorme potensialet som den vitenskapelige tenkningen kan ha på samfunnet.

Men det enorme konkurransejaget har ført til mange demotiverende studenter og forskere også. Dag Olav Hessen tar dette opp i den kommende boka "Sannhet til salgs" og den anonyme kronikken "Performance-driven culture is ruining scientific research I was told impact metrics could make or break careers. Instead, they broke my faith in scientific research"

Løsningen ligger kanskje i samme måten som viljen til å stå på andre sine skuldre når man leser ved å også være villig til å være skuldre for andre når man skriver ved å dele. For eksempel med Hypothesis i artikkelen "The afterlife of the humanities"
https://via.hypothes.is/https://humafterlife.uchri.org/#annotations:OCdjpBKSEeiIQEPuqoRIZg

Sunday, February 18, 2018

Kritikk av åpen vitenskap

Åpen vitenskap deler etter min mening en ganske interessant likhet med religionskritikk, og det er at man har så monopol på rasjonalitet, empiri og logikk at det er sjelden man hører motargumenter. Men i kveld så dukka det jammen opp en artikkel av Michael Hagner som er professor i vitenskapsstudier i Zürich. Hagner har uttrykker seg upresist gjennom hele denne lange artikkelen som enten betyr at han ikke vet hva han snakker om, ellers/også så har han til hensikt å tåkelegge. For eksempel da han skriver om predatortidsskrifter så mener han at folk ikke så markedet for slike tidsskrifter. Det så man selvfølgelig veldig raskt men man hadde jo et håp om at de vitenskapelige komiteene ikke lot seg lure av kvantum og indikatorer, men det gjorde de. Og interessant nok så har ikke vitenskapelige selskaper og universitetsledelsen gjort noe med situasjonen fordi de jobber etter samme prinsipper selv med å evaluere overfladisk. Innholdet i forskningen er like usentralt som politikken er det for politikere, dvs. kortsiktighet og selve spillet står i sentrum.
Why does #research not change? Journals say, researchers should act researchers say, they only do what institutions help them with. institutions say, they only follow funders in agenda-setting. funders say they only look at important research in journals. Journals say.. #hkneuro


Ikke skjønner jeg hvordan Hagner har blitt professor og enda mindre at han er professor i vitenskapsstudier. Men det bekrefter hvor ille det står til, og hvor viktig det er med åpen vitenskap.


This verdict stands at odds with that pronounced by EU Commissioner Moeda: far from promoting greater transparency, OA has led to greater uncertainty with regard to the quality of scientific publications, since quality control, even in the STM disciplines, is far more fragile than had previously been thought. The idea of OA is not to blame for this development, but rather the fact that OA has so quickly and unforeseeably turned into a lucrative business model.

Saturday, February 17, 2018

Motstanden mot åpen vitenskap fra de ledende vitenskapsmiljøene

Mikael Laakso har publisert "Green open access policies of scholarly journal publishers: a study of what, when, and where self-archiving is allowed" i Scientometrics. 99 (2) 475-494 og hans undersøkelser viser at mens 89 prosent av kommersielle forlag tillater offentlig tilgjengelig preprint, så er det bare 58 prosent av vitenskapelige selskaper som tillater preprint. (se side 9)

Dette betyr antagelig at mange av de mektigste motstanderne mot åpen vitenskap hovedsakelig kommer innenfra de ledende vitenskapelige miljøene selv. Argumentene deres handler vel om at de synes den tradisjonelle vitenskapelige infrastrukturen bør forbedres framfor å skifte den ut med åpen vitenskap. Dette synet er på defensiven argumentasjonsmessig fordi det bygger seg opp en enorm dokumentasjon som peker på problemer med den tradisjonelle infrastrukturen og sluttresultatene av forskningen.

På samme tid, så er det også helt tydelig at det bygger seg opp et minst like sterkt momentum med ledende vitenskapsmiljøer og ledende forskere som ønsker åpen vitenskap. Og de som betaler for forskningen er jo først og fremst interessert i sluttresultatene av forskningen for næringsliv, demokrati og samfunnet. Det brygger opp til en enorm maktkamp mellom de ulike miljøene, og det skal bli interessant å se hvordan dette kommer til uttrykk med kompromisser, taushet, domestisering, fantasifulle "oversettelser" osv.

Forlagene og tradisjonelle akademikere er så vandt med at de har makten, at de skjønner ikke at det ikke nødvendigvis går deres vei ser det ut til. På Redux 2018, en forlagskonferanse for universitetsforlagene i Storbritannia, så hadde ikke forlagene fått med seg at de hadde fått lengre frist på seg enn tidsskriftene til å bli open access, slik at Steven Hill, Head of Research Policy at the Higher Education Funding Council for England. Interested in research policy, science, evidence and innovation Twittret:
Some of the tweets from #redux18 today seemed to imply I announced something new about OA monographs and the REF after next. We published this text in Dec 2016
hefce.ac.uk/pubs/year/2016…
Nå har forlagene såvidt over 1000 dager igjen før vitenskapelige bøker som får finansiering fra HEFC krever åpen tilgang til bøker finansiert fra dem, og mange av forfatterne og forlagene kommer neppe til å innse denne situasjonen før bommen er nede.

To gode manuskripter til kurs er nå tilgjengelig

Foster Open Science Book Sprint har nå levert første utkast til "training for trainers" her: : https://docs.google.com/document/d/1Tn83XYXoRv74Pl38vsPaQIcC9rO3tC7maJ3N2gqae-8/edit#

Og sluttbrukerkurset i åpen vitenskap for studenter og forskere er nå tilgjengelig her:  https://drive.google.com/drive/folders/0B8feXr2D75GWTnduS3M4ZlRSZ3M

Disse to miljøene har skrevet kursene slik at de passer sammen og kan oppdateres kontinuerlig etterhvert som nye ressurser strømmer til.

Begge kursene er tilgjengelig for å redigere og kommentere for hvem som helst i god åpen vitenskapsånd selvsagt.

Det er mange lignende kurs som Transparent and Open Social Science Research fra Berkeley https://www.futurelearn.com/courses/open-social-science-research og Software Carpentry og Research Bazaar som UiO er med på å arrangere. 

Nå er det mange gode lærebøker om åpen vitenskap ute også, som "Opening Science" fra Springer http://book.openingscience.org.s3-website-eu-west-1.amazonaws.com/ 

og "The Practice of Reproducible Research Case Studies and Lessons from the Data-Intensive Sciences Justin Kitzes, Daniel Turek, Fatma Deniz (Eds.)"  https://www.practicereproducibleresearch.org   og 

"Open Science, open data, Open Source"  https://pfern.github.io/OSODOS/gitbook/ 

Thursday, December 7, 2017

Oversiktsartikkel om fagfellevurdering

I kveld fant jeg en fersk oversiktsartikkel, "A multi-disciplinary perspective on emergent and future innovations in peer review" med Jon Tennant som hovedforfatter, publisert på F1000 29. november 2017, som oppsummerte fint historien til fagfellevurdering, og med fine grafiske framstillinger fra de siste 30 årene med innovasjonene på fagfellevurdering av manuskripter. Inkludert er også en gjennomgang av Blockchain og kunstig intelligens brukt i fagfellevurdering. Rett og slett en ypperlig velskrevet og grundig gjennomgang uten å bli for lang. Anbefales på det varmeste! Det er etter min mening ikke noen tvil om at åpen fagfellevurdering i en eller flere former kommer til å slå gjennom. To tegn på dette er for det første at Bill and Melinda Gates Foundation for noen dager siden skrev under DORA erklæringen, og at de ca. 100 tyske forskningsinstitusjonene står fjellstøtt på kravene mot å droppe abonnement på tidsskrifter fra Elsevier. Jeg tror det betyr at Gates Open og de tyske universitetene skjønner at de greier seg uten den "prestisjeøkonomien" som forlagene tilbyr. Jeg tror de tror at de har et fullgodt alternativ, som høyst sansynlig er langt bedre enn hva kommersielle interesser kan tilby med hensyn til kvalitetsrangering og kvalitetskontroll. Bjørn Brembs anbefaler å si opp alle tidsskriftene, og det er mye som tyder på at alle vitenskapsnasjoner bare taper på å forlenge overgangsordningene med gull, grønn, hybrid open access. Proprietære tjenester som utgir seg for å være åpne som Berkeley Journals, Mendeley og SSRN viser at når brukermassen bare blir høy nok, så slukes de av forlagene. Det betyr at også Github og Authorea som i og for seg er veldig fine tjenester, kan gå samme veien som de andre "idealistiske" på ett eller annet tidspunkt. European Open Science Cloud og Open Science Framework er ganske geniale ved at de ikke eier dokumentene og dataene, men bare vil videreformidle dem. Timothy Gowers viste "proof of concept" av åpen vitenskap for matematikkvitenskapen på Muninkonferansen 2017 i Tromsø. Jon Tennant med 32 medforfattere gir et flerfaglig perspektiv på fagfellevurdering som utfyller Gowers. Da nasjonalbiblioteket sin open access plan i Finland fortalte at de slet med å få aksept fra universitetsbibliotekene, så kommenterte jeg i Tromsø at tradisjonelle tidsskrifter var tross alt en fire hundre år gammel publiseringsform, og alt det som tidsskriftene gjør kan gjøres bedre med publiseringsservice som Open Science Framework og F1000, omtrent som en PC eller Mac kan gjøre alt det en skrivemaskin gjør og mye mer. Tidsskriftforlagene aner vel at katta er ute av sekken, og det skal bli interessant om flere følger etter Tyskland med å si opp tidsskriftene framover. Det er ikke mer enn en eller to store vitenskapsnasjoner som skal til før det blir langt mindre lukrativt å publisere i tradisjonelle tidsskrifter. Bare i Norge så er ca. 70 prosent av tidsskriftartiklene de siste årene åpent tilgjengelig via Google Scholar ifølge "Increased impact for Open Publishing" av Susanne Mikki, Marta Zygmuntowska presentert på Muninkonferansen. Overgangsperioden med gull, grønn og hybrid, blir nok antagelig vurdert som på vei til å avsluttes av stadig flere nå, og det skal bli utrolig spennende de neste månedene, ja kanskje det bare er snakk om uker før de store overskriftene begynner å dukke opp.

Thursday, November 30, 2017

Gull, grønn og hybrid open access kun en overgangsordning, frie arkiver er løsningen

Bjørn Brembs skrev allerede at gull og grønn open access er bare overgangsordninger allerede i 2012, og det er mye som tyder på at stadig flere enn han nå ser at disse formene for open access ikke kan være en langsiktig infrastruktur. Bjørn Brembs forklarer sitt standpunkt enkelt og greit i dette intervjuet på bloggen til Scholastica 24. februar 2017 som jeg anbefaler på det varmeste:
"How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs"

Her er et utdrag:
Only the existing model of Scholastica, Ubiquity, etc. is sustainable, as it allows for switching publication services, without interruption of service or access to content. Publishing in the future will be a service, not a content-hoarding-and-extortion business. 
If you had to pick one thing you could change to improve the future of research publishing what would it be? 
BB: All content-hoarding publishers become service providers.

Også Richard Poynder har skrevet om dette 27 oktober i innedningen av et intervju med Judy Ruttenberg i Association of Research Libraries i USA:

When the open access movement began it was focused on solving two problems – the affordability problem (i.e. journal subscriptions are way too high, so research institutions cannot afford to buy access to all the research their faculty need), and the accessibility problem that this gives rise to. Today, however, there is a growing sense that what really needs addressing is an ownership problem. 




Monday, November 20, 2017

Den ubehagelige sannheten om vitenskap: filtermekanismene virker ikke

Åpen vitenskap er på kollisjonskurs med hovedstrøms forskning ser det ut til. Grunnen er at det blir veldig vanskelig å innrømme for majoriteten av forskere at de har tatt grunnleggende feil opp gjennom sin karriere. Siteringsdataene som impact-factoren hviler på, og som har gitt mange forskere en jobb, er antagelig verdiløse. Jon Tennant skrev på Twitter 16 november ‘I am unaware of any body of evidence that links the impact factor to higher research quality.’ Bjørn Brembs responderte med at derimot det motsatte var tilfelle: "Right on the money. Here is the body of evidence that suggests that, if anything, the relationship is reversed: "

Nå begynner det vel å bli stadig sjeldnere at gode vitenskapsfolk ikke har fått med seg hvorfor vitenskapelige feil ikke kan fungere med tradisjonell fagfellevurdering og tradisjonelle mainstream forskningsmetoder, men for dem som ikke har fått det med seg så er denne historien verd å få med seg: "Daryl Bem Proved ESP Is Real Which means science is broken." av Daniel Engber i Slate. Obligatorisk lesning etter mitt syn. En historisk utvikling av den dårlige vitenskapen kan finnes i Andrew Gelmans bloggpost: "What has happened down here is the winds have changed" Posted by Andrew on 21 September 2016, 9:03 am

Det kommer til å komme flere og samfunnsøkonomi er en god kandidat hvis man skal tro "Why is Economics not an Evolutionary Science?" New Answers to Veblen's Old Question Leonhard Dobusch & Jakob Kapeller Pages 867-898 | Published online: 08 Dec 2014 og denne nyeste: "THE POWER OF BIAS IN ECONOMICS RESEARCH* John P. A. Ioannidis, T. D. Stanley and Hristos Doucouliagos

Det virker som at de som enda ikke har erkjent de enorme problemene i vitenskap, som at de ser det som naturlig at det blir en og annen feil, og trøster seg med at vitenskap i all hovedsak må være pålitelig, og at derfor i hovedsak fagfellevurdering og siteringsdata fungerer etter hensikten. Disse klassifiserer sikkert kritikken som en del av "fake news" eller noe slikt. Heldigvis så har EU og de fleste som finansierer innsett at slik er det ikke, og av denne grunnen så blir nå åpen fagfellevurdering, replikasjonsstudier, negative studier, preregistrerte studier normen. Åpen vitenskap er det som kjøres fram som redningen.

Problemet er også at forleggerne klarte å manipulere åpen vitenskap i fødselen da man allerede i 1961begynte med åpne digitale vitenskapsarkiver som dokumenter: The prehistory of biology preprints: A forgotten experiment from the 1960s Matthew Cobb. 

For ikke å glemme historien fra The Guardian "Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science? It is an industry like no other, with profit margins to rival Google – and it was created by one of Britain’s most notorious tycoons: Robert Maxwell." By Stephen Buranyi