"– Eksperter vil helst vurdere studier i kanaler der de selv kunne tenke seg å publisere. Det sikrer nemlig at deres eget arbeid blir vurdert av de kollegene som kan gi de best kvalifiserte kommentarene, hvis alle trekkes til samme sted, sier han."
"– Det fine med hierarkiet, er at hvem som er viktige forandrer seg over tid. Tidsskriftene er i konkurranse med hverandre, de konkurrerer om de beste studiene, de beste fagfellene og om ting som for eksempel å publisere raskt eller nå flest mulig, for eksempel gjennom åpen tilgang."
Dette er en forlokkende teori, men når man tenker etter så har forskere svært ulike oppfatninger av hvem som er best kvalifisert til å vurdere en artikkel. En høyt ansett person kan ha liten kompetanse på forskningstemaer som han eller hun selv ikke er oppdatert på. Derfor vil det ikke hjelpe å bruke denne personen som fagfelle til å vurdere en artikkel innen deler av faget selv om han eller hun er flink i andre deler av faget.
Et av de problemene med impact factor er at når det kommer en god artikkel inn i et ellers dårlig tidsskrift, så blir alle de andre artiklene oppfattet som gjennomsnittlig bedre. Denne tankegangen har forplantet seg til forskere slik at når eg forsker er spesialist på ett område, så blir han eller hun automatisk oppfattet som kompetent på tilgrensende felt. Dette er en tommelfingerregel som ikke trenger å stemme i det hele tatt, og det har den bieffekten at det gir grobunn for "bandwagoneffekter", større konkurranse om å holde seg inne med de riktige personene, ikke si noe feil, men si noe som er politisk korrekt innefor sitt fag.
Da det var politisk ukorrekt å være pro-klimaforskning, så gikk alle forskerne stille i dørene. NASA fikk en munnkurv for sikkerhets skyld av George W. Bush. Når det ble politisk korrekt å være pro-klimaforskning så var plutselig alle klimaforskere. I innvandringsdebatten så var det politisk ukorrekt å være kritisk til innvandring, men nå har det etter hvert begynt å bli litt mer "lov" å si noe som er "politisk ukorrekt". Inger-Lise Lien er en av få akademikere som har gitt Rolness støtte. Ytringsfriheten innen akademia er mye dårligere stilt enn man skulle tro ifølge Anine Kierulf i et intervju i Dagsavisen 4. september 2016.
Man ser de paradigmatiske kampene i de fleste fag, og i økonomifaget så har Rethinking Economics Norge nå startet på arbeidet med å reformere økonomifaget. Da bør de sørge for at det de publiserer er å få tak i hvis de vil få impact http://theconversation.com/why-academics-are-losing-relevance-in-society-and-how-to-stop-it-64579 og det gjør økonomer til den mektigste samfunnsvitenskapen i dag https://www.bloomberg.com/view/articles/2016-09-01/economists-profit-by-giving-things-away Klassekampen hadde lørdag 3. september en interessant artikkel med navnet "Mytteri på auditorium 4". Finansdepartementet var på besøk tidligere på dagen for å fortelle hvor nært undervisningen lå til praksis i Finansdepartementet. Fra tidligere foredrag med en fra Finansdepartementet fikk jeg den forståelsen at "New Public management" var eneste måten å styre en stat på. Denne ekspedisjonssjefen sin reklame for økonomifaget virker like sikker på at nyklassisk økonomi er det eneste som fungerer i arbeidslivet. Studentene blir veldig utålmodige dersom de blir forelest om kompleksitet omkring forutsetninger man gjør for modellbruk. Etterspørselen blant studenter er ifølge økonomisk institutt ved UiO en pakke med standard teori uten større diskusjon om forutsetninger. Professor ved UiO, Karine Nyborg sier to riktige ting til Klassekampen synes jeg:
"– Problemet er ikkenødvendigvis at vi lærer dem feil ting,men det er noe med oppbygningen avstoffet. Fortellingen vi gir til studenteneer strukturert på en måte som gjør det veldig vanskelig å bruke faget til kritisk, anvendt tenkning før de har studert lenge, sier Nyborg. Hun avviser at økonomifaget er såensrettet som kritikerne mener. Tvertimot er økonomisk forskning i dag preget av større teoretisk og metodisk mangfold enn på lang tid."Problemet ligger nok i oppbygningen tror jeg. Man kan vurdere å få bygd direkte på den vitenskapelige måten å tenke på fra Ex Fac, og bruke biblioteksressurser mye mer aktivt fra dag en. Min erfaring så langt etter å ha undervist riktignok i bare to totimerskurs på helt ferske studenter innen samfunnsgeografi, er at det er relativt lett å lære dem mange abstrakte teorier med en gang etter videregående så lenge man knytter teorien opp til historiske hendelser og faglige debatter. Med godt forberedte forskningsoppdrag og litt veiledning så kan studentene "forske" på problemstillinger ved hjelp av biblioteket fra dag en på universitetet.
Når det gjelder mangfoldet i økonomifaget så er det riktignok større enn noen gang kanskje så lenge man sammenligner innad i faget, men det er fremdeles slik som Nyborg sier "veldig vanskelig å bruke faget til kritisk, anvendt tenkning før de har studert lenge". Jeg tviler på at de fleste økonomer har fått med seg denne ballasten når de er ferdige på UiO. Det har med at man etterstreber å tilby det som arbeidsplassene ønsker, og det er ikke nødvendigvis sammenfallende med god vitenskapelig trening. Man etterstreber å gi noe studentene synes er behagelig å lære og få eksamen i, hva som gir minst mulig forberedelser for foreleserne, minst mulig jobb med retting av eksamen etc. Det ligger også en vakker ideologi bak markedsøkonomien siden ingenting annet har gitt så mange mennesker frihet fra slaveri, trange kjønnsroller, beskyttelse av eiendom som har gitt fattigfolk over hele verden mulighet til å bruke sin egen arbeidskraft for å gjøre livet sitt, familiene sine, lokalsamfunnene og nasjonalstatene bedre. Markedsøkonomi kan fungere for å bekjempe nepotisme og korrupsjon, fattigdom og ulikehet. Nettopp derfor er det så viktig å gjøre økonomifaget bedre. Men det er vanvittig vanskelig fordi matematikkens styrke er samtidig dens achilleshæl.
" Why is Economics not an Evolutionary Science?" New Answers to Veblen's Old Question av Leonard Dobusch og Jakob Kapeller sin artikkel gir en spennende pekepinne på hvor utrolig vanskelig det er å snu denne skuta. Når man i tillegg får disse "bandwagoneffektene" fra det akademiske publikasjonssystemet med på lasset så kan det bli i overkant tungt ved roret. Økonomer har grunnleggende misforstått grunnleggeren av økonomifaget, Adam Smith, i 200 år og jeg tror Smiths ideer kommer til å være mer eller mindre ukjent for dagens økonomer også.
Det har i følge redaktørene ikke eksistert en etisk tradisjon innen samfunnsøkonomi slik det har med andre fag. Det viser kanskje hvor dårlig det står til med det vitenskapelige fundamentet for selve faget samfunnsøkonomi? "The Oxford Handbook of Professional Economic Ethics" inneholder mange spennende artikler slik som "Poisoning the Well, or How Economic Theory Damages Moral Imagination" av Julie A. NelsonOctober 2012.
Jerry Evensky, en Adam Smith kjenner, forteller i 2011 om hvordan hans kurs innen økonomisk teorihistorie ble tatt av pensum i 2002 fordi det la beslag på undervisning som for eksempel et ekstra økonometrikurs. Selv om mye har skjedd siden 2011, så er nok kritikken i all hovedsak fremdeles treffende på undervisningen tror jeg.
When I joined the faculty at Syracuse over 25 year ago the History of Economic Thought course was a core requirement of the Ph.D. program, but my Department – as have almost all economics departments in the United States – deemed the opportunity cost of a History of Thought class, that cost being a real, relevant, and up-to-date, “now” economics course like an additional econometrics class, to be too dear a price to pay … so the History of Economic Thought requirement, and with it the course, died in the spring of 2002. I don’t get to teachHistory of Economic Thought to Ph.D. students anymore. I think that’s a shame … not just for me, not just for mystudents, but for the future of the field. Ph.D. students today spend five or so years in courses and dissertation workthat reflect the “now” system of thought, followed by six years of publication in pursuit of tenure that is only successfulif one participates on the “now” terms. Eleven or so years of systematic “now” thinking in a “Life Among the Econ”(Leijonhufvud) will almost surely socialize one to think of “now” norms of analysis as the natural order of things.How do we escape this “now” normative constraint? How do we empower our students to consider alternativeassumptions, assumptions such as: Norms matter.
No comments:
Post a Comment