Maktkamp mellom to meritokratiske modeller?

"Synen på öppen publicering delar forskarna" rapporterer Dagens Nyheter journalisten Maria Gunther. Forrige natt satt jeg å tenkte på dette så ble det egentlig ganske logisk at tradisjonell forskning holder på impactfactor og tidsskriftene, ikke artikkelen, som mål på kvalitet. Selv om alle vet at karaktersystemer, innvilgelse av patenter, verkshøyde i copyright ikke alltid er ensbetydende med kvalitet, så gir det "ex ante"-insentiver til å legge seg i selen for å vinne. Et markeds-meritokrati har kommet inn i akademia via forlagssystemet, og langt på vei erstattet et vitenskapelig meritokrati basert på sosialist-lignende mertonianske normer. Med på lasset så blir vitenskapelige artikler og uteksaminerte kandidater "produksjonsenheter". Formidling blir PR og markedsføring. Det er samme tankegangen som med intellektuell eiendomsrett ser det ut til, der man antar at ved å bruke pisk og gulrot, så vil man maksimere den totale produksjonen. Det å gjøre forskningen lukket er logisk omtrent som å gjøre patenter og opphavsrett eksklusive. Forskningens rolle blir da formidling, enveis. Man kan illustrere det ved å tegne en sirkel med akademia og en sirkel med samfunnsnytte, med en enveiskanal fra akademia til samfunnet. De som tror på dette systemet mener sikkert at arealet av disse to sirklene blir større dersom de er adskilt, og at den akademiske sirkelen blir større ved mange silosirkler inne i denne sirkelen. Altså en typisk form for atomiserte nyttemaksimerende forskere.


Åpen forskning er mer "sosialistisk" i tankegangen mener jeg, ved at dersom man setter sirklene sammen, så blir de to sirklene større enn i den tradisjonelle modellen. Når det gjelder konkurranse, så er egentlig også åpen forskning enda mer konkurransefokusert, men det er en annen type konkurranse basert på å vitenskapelig kvalitet, ikke prestisje.
http://www.forskerforum.no/jakt-pa-excellence-skadar-forskinga/

Problemet er at disse atferdene og prinsippene ligner så på hverandre at det er vanskelig å se forskjellene. Hva er forskjellen på formidling og vitenskapelig kommunikasjon? Hva er forskjellen på vitenskapelig konkurranse og prestisjemaksimering? Markedsøkonomiske prinsipper blir ofte brukt for å øke den vitenskapelige kvaliteten og forhindre akademisk nepotisme. Vel og bra, men det låser en i å bygge videre på det vitenskapelige meritokratiet mener jeg.


Det går likevel rett vei slik man får inntrykk av i artikkelen i Dagens Nyheter, en mektig preses i det vitenskapelige akademiet i Sverige får stadig flere alternative røster mot seg. Forsøket på å holde "standardene" høyt i virkeligheten ikke er å holde den akademiske standarden høyt, men markedslogikkens fane høyt. Oppdatering fra Forskerforum 7. Oktober der Paul Martin Eve sier "– Men vi meiner at forskarane har internalisert  ideen om at konkurranse gjev best forsking, og gjort han til sin eigen, seier Eve." Jeg mener det er forskjell på konkurranse som legger vekt på prestisje og konkurranse som legger vekt på kvalitet. Men man må bruke åpen vitenskapelige metoder for at man kan realisere økt kvalitet. Det passer ikke inn i en samfunnsøkonomisk verden som er basert på nyttemaksimerende amoralske atomiserte forskere som produserer "produkter"  http://www.forskerforum.no/jakt-pa-excellence-skadar-forskinga/

– Jakt på «excellence» skadar forskinga

Av Kjerstin Gjengedal