Maktbasen til forlaga i forhandlingar om open tilgang

Eg trur ein viktig grunn til at akademia og samfunnet godtek forlaga si makt, er at forlaga veit at eliten er redde for sine maktposisjonar i elfenbeinstårnet. Eliten vert utfordra i heile den vestlege verda av Trump og andre populistiske rørsler for tida, og Stephen Hawking har skrive om at akademikarane må koma seg ut av elfenbeinstårnet nyleg i Aftenposten http://www.aftenposten.no/meninger/Verdens-ledere-ma-anerkjenne-at-de-har-mislykkes--Stephen-Hawking-610379b.html Det kan verke som at me no er i ein slik situasjon som Rufus Pollock beskriv som sjelen og hjarta i den digitale tidsalderen, som ikkje er teknologi, men openheit. Denne openheita kan brukast til å utfordre ulikskap og urettferdigheit, men den kan også forstyrre lagdelinga i samfunnet slik William Tyndale fjerna presteskapet sitt profesjonelle monopol på å tolke den latinske bibelen ved å omsetje bibelen til engelsk slik at kunnskapen vart opne opp for folket. Tyndale opererte illegalt med mange likheitstrekk som SciHub https://en.wikipedia.org/wiki/Sci-Hub gjer i dag, og omsette bibelen i skjul og måtte smugle den inn til England. Til slutt vart han forrådt av ein ven, og brent på bålet. Open vitskap har den sosiale sprengkrafta i seg som kanskje medfører at forlaga har ei forhandlingsmakt som ingen selskaper i verda kan matche per i dag. Men på den andre sida, så har skapar også forlaga også ei gunstig maktfordeling som kan forhindre at vitskapens uavhengigheit og kreativitet kan korrumpere. Røynslene med ekkokammer på internett visar at openheit ikkje nødvendigvis vil løyse alle problemer. Til dømes så er har Dominic Pettman skrive boka «Infinite Distraction» som handlar om at det vert vanskelegare å skape sosiale rørsler for sosial endring på nettet: http://www.polity.co.uk/book.asp?ref=9781509502264 Og, det er langt frå sikkert at det går an å dyrke fram den essensielt viktige kvaliteten som vitskapen kan bidra med i eit open vitenskap-regime, for mennesket er biologisk utrusta for å byggje allianser. Men no er det eg kallar den «sirkulære vitskapsmodellen» i ferd med å verte såpass utvikla at eg trur det berre er eit tidsspørsmål før den vil overta for det eg kallar den «lineære vitskapsmodellen». Finland er i ferd med å implementere den sirkulære modellen, og nesten kvar dag så ser eg nyhende om at sterke vitskapelege mijøer og fond satsar pengane sine på den «sirkulære modellen». Dei store forlaga vert tvinga til å delta i den «sirkulære modellen», til dømes https://www.holtzbrinck.com/ som fyrst kjøpar opp idealistisk open kjeldekode WriteLatex, omdannar den til Overleaf, og implementerar den i Open Science Framework. No ser eg at forlaga som er avhengig av inkompatibiliteten som Microsoft Word dreg med seg, og omdannar til det dårlege formatet PDF, byrjar å omdanne PDF tilbake til XML, nøyaktig som open vitskapsrørsla har tilrådd i mange år. Men dei er med, men svært motvillig.

 

Forlaga driv ikkje utviklinga mot «sirkulær vitskap»-modellen, tvert imot, men når dei ser at dei må vere med, så er dei det. Det visar etter mi oppfatning tydeleg at Triple Helix modellen med universitet-stat-næringsliv no bør utvidast til ein fjerde sektor som er sivilsamfunnet, og som inkluderar individuelle initiativer både i og utanfor akademia. https://innovation-entrepreneurship.springeropen.com/articles/10.1186/s13731-016-0044-x