Wednesday, June 28, 2017

Canada satser på åpen vitenskap og innovasjon

Ifølge denne artikkelen bak betalingsmur
https://beta.theglobeandmail.com/report-on-business/rob-commentary/canada-is-placing-bets-on-open-science-to-drive-innovation/article35459425

Canada is placing bets on ‘open science’ to drive innovation



Historien om hvordan akademia ble kommersialisert

Her er en lang og spennende historie som koker ned til at de som eier infrastrukturen bestemmer hva og hvordan det skal forskes. Universitetsbibliotekene var sentralt i utviklingen av forretningsmodellen som dannet grunnlaget for verdens mest lønnsomme bransje.

The long read
 "Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science? It is an industry like no other, with profit margins to rival Google – and it was created by one of Britain’s most notorious tycoons: Robert Maxwell. 
By Stephen Buranyi

In an environment newly flush with cash and optimism, it was Rosbaud who pioneered the method that would drive Pergamon’s success. As science expanded, he realised that it would need new journals to cover new areas of study. The scientific societies that had traditionally created journals were unwieldy institutions that tended to move slowly, hampered by internal debates between members about the boundaries of their field. Rosbaud had none of these constraints. All he needed to do was to convince a prominent academic that their particular field required a new journal to showcase it properly, and install that person at the helm of it. Pergamon would then begin selling subscriptions to university libraries, which suddenly had a lot of government money to spend.

Post Truth og forskning

Peter Gluckman fra New Zealand anbefalte​ denne boka på Twitter i dag. Der han skrev
Matthew D'Ancona's book Post Truth is essential reading in thinking about the challenges of the issues of trust in science.

Jeg fant en bokanmeldelse på The Guardian av John Gray som stiller et ubehagelig spørsmål om fortellingen om post Truth egentlig stemmer. Jeg tror han har rett og jeg tror at eliten og akademia ikke ikke lenger har systemer for å filtrere ut systematiske skjevheter. Se på barnevern og islam-debattene for eksempel og man ser hvor motepreget akademia er, akkurat som de mest følelsesstyrte Frp-velgere.

Post Truth må takles med åpen vitenskap og ikke prøve å "snakke opp" akademia som det er fordi som Gray avslutter:

Talk of post-truth politics absolves liberals from responsibility for their defeats and failures, while sustaining the comforting illusion that the supposed normality of the recent past can be retrieved if only they fight harder for their certainties.

Monday, June 26, 2017

Sverige har samordningsgruppe på åpen vitenskap

Og nå har samordningsgruppa avholdt sitt første møte også. Dette kunne man begynt med allerede i 2011 da det ble klart hvilken vei det bar Reinventing Discovery: The New Era of Networked Science: Michael Nielsen 

Det er interessant at man bruker begrepet åpen vitenskap i Sverige og at man ser klart at endringene i arbeidsprosesser er en vesentlig problemstilling. Også interessant å se at biblioteket har framtredende roller "framförallt Kungliga Biblioteket och Vetenskapsrådet."
Öppen vetenskap utmanar samtidigt traditionella arbetssätt, framförallt vad gäller vetenskaplig publicering, och kräver nya tekniska lösningar för att till exempel möljiggöra öppen tillgång forskningsdata. De främsta principerna för Open Science som diskuteras är: Open Access, Open Data, Open Source, Open Educational Recources, Open Methodology and Open Peer Review. 

http://www.suhf.se/arbetsgrupp/open-science-samordningsgrupp

Friday, June 23, 2017

Glitrende begrunnelse for preprint-modellen!

Cameron Neylon1Damian Pattinson2Geoffrey Bilder3Jennifer Linhar skrevet en preprint om preprint med tittelen "On the origin of nonequivalent states: How we can talk about preprints" publisert i F1000.

Preprintet fra Cameron et al gir etter min mening en svært grundig begrunnelse for at tidsskrift-systemet burde vært plassert på museum for lenge siden.

Det mest interessante er at modellen kan brukes på alle fag og alle former for fagfellevurdering. Anbefales til å forstå avviklingen av tidsskriftsystemet som jeg tipper kommer til å skje innen 2025.


Norges Handelshøyskole i samarbeid med Berkeley om åpen vitenskap.

Norges Handelshøyskole har tydeligvis kommet på tanken om at man bør begynne med åpen vitenskap, og har nå inngått et samarbeid med BITTS på Berkeley om å oppdatere seg på området. Det er ingen dum strategi når mye forskning viser at reproduserbarheten i økonomi kan ligge på bare femti prosent. Og tatt i betraktning at åpen publisering av data i den europeiske dataskyen og det planlagte Open Research Europe (ORE) kommer til å bli mye mer åpent, så er det kanskje like godt å endre publiseringsstrategi først som sist.

Research Transparency and Reproducibility Workshop – Bergen, Norway 
To address growing need for improved norms and practices of social science research, BITSS is partnering with the Norwegian School of Economics (NHH) to deliver a workshop on research transparency and reproducibility. This two-day workshop will be led by Dr. Eva Vivalt (Australian National University) and will target 40-50 students, faculty, and researchers to train them on the challenges facing the credibility of social science research, as well as current known best practices for more transparent, reproducible research. The workshop will engage the audience with hands-on workflow-related activities and software.

Thursday, June 22, 2017

På kommandohøydene til åpen vitenskap

Akkurat nå så blir de store planer og de store linjene lagt på en tilsynelatende nerdete workshop i Geneve i regi av Universitetet i Geneve og Cern. Dette møtets kommer til å gå inn i historien på lik linje med nyliberalismens fødsel på Mont Pelerin i 1947 ved Vevey i Sveits og preget verden siden. I går presenterte Burgelman EU sin versjon av Gates open research GOR og Wellcome OPEN research WOR sin publiseringsarkiv. Open Research Europe ORE. ORE tar sikte på å få kontraktene i orden tidlig i 2018 men arbeidet har nok pågått under radaren i lang tid. Mer her:
https://mobile.twitter.com/hashtag/oai10?src=hash
https://mobile.twitter.com/robertkiley
Følg med på den vitenskapelige revolusjon 2.0...

Open science mooc tar form

Nå har gruppen bak Mooc'en open science kommet ganske langt i planleggingen av dette globale 10 ukers kurset for studenter og forskere. Klikk på Google Drive lenken for å få ett inntrykk av hva det kan bli til om ikke så lenge. Det skjer mye i USA også som sommerkurset til Force11 i San Diego.

Verdien av gamle kart

Venezia digitaliserer tusenvis av kart og får en helt ny byhistorie.

Wednesday, June 21, 2017

Breaking news: EU har bestemt seg for å publisere selv

Det har ligget i lufta lenge og nå " løser det seg" som rektor Ottersen sa på Virak konferansen. Kommer EU på banen med samme type løsning som Bill Gates så blir åpen vitenskap en realitet veldig raskt. Med persistent identificators (PID) så er tidsskriftformatet snart på historiens museum sammen med grammafonplater og hestetransport.

https://zenodo.org/record/815016#.WUsTe5_a3qA

Liste over "Woman Leaders in Open Access/Science"

Det er mange dyktige og innovative kvinner innen åpen vitenskap som i tillegg til å ha noe å si også kan bidra til å lokke fram flere dyktige kvinner. Her er en liste som kommer til å bli veldig lang om ikke så lang tid vil jeg tippe. Woman Leaders in Open Access/Science Bra forslag fra Lenny Teytelmann og April Hatcoch for å lage lista. Jeg ser at Camilla Mørk Røstvik ikke er på lista enda, men hun burde absolutt vært der.

Den europeiske forskningsbiblioteksforeningen satser på åpen vitenskap og Persistence Identifiers (PID)

Det er ikke mange dager siden jeg blogget om at bibliotekenes nettverk har det beste utgangspunktet for å utvikle åpen vitenskap, og i går blogget jeg om en artikkel som viste en troverdig plan for at Persistent Identifiers (PID) kan bli veldig nyttig. Nå rapporterer organisasjonen for 400 forskningsbiblioteker i Europa, LIBER, at de blir en partner for Foster +:


LIBER’s Role
LIBER is involved in the workpackages on open science training and outreach and advocacy. We will lead the task of organising the open science trainer bootcamp, the trainers network and community engagement.
og Liber forteller også at de har gått sammen med OCLC som er en non-profit organisasjon for biblioteker og har 16131 medlemsbiblioteker i 120 land, for å bygge en "Persistent Identifier" infrastruktur. Alle norske universitetsbiblioteker er med i LIBER i tillegg til Nasjonalbiblioteket, men Høyskolen i Oslo er ikke med av en eller annen grunn.


Liber har listet opp tre strategiske mål med denne prioritet: 1. Enabling Open Science 2. Lead in Changing Scholarship (When it comes to Open Science & Scholarship, libraries are well placed to take the lead in their institution by working with both the institutional leadership and the research community.) og 3. Shape Innovative Research (opphavsrett og tekst- og datautvinning)


Alt dette er midt i blinken mener jeg, og jeg ser det samme mønsteret over alt, men for akademikere flest som ikke følger med i trendene så kan det virke veldig rart at biblioteket skal drive med slike aktiviteter. Derfor så får bibliotekene ofte kun "lov til" å drive med vertskapsroller, interiørutforming av fysiske biblioteker, markedsføring og brukergrensesnitt, søkesystemer og pedagogikk innenfor rammene av det tradisjonelle biblioteket. Det vil si at bibliotekene bygger opp stillinger og kompetanser og gjør store investeringer på noe som kanskje er på siden av de sentrale kjerneoppgavene til dagens og fremtidens fagbibliotek, og ikke kjernekompetanse. Bibliotekene har etter min mening mer enn nok med å utvikle kjernekompetansen som har mye å gjøre med åpen vitenskap, låne ut bøker og drifte abonnementer, samt drive fysiske biblioteker. Allerede nå så befinner mange fagbiblioteker seg på det nivået som for eksempel MIT var på for ti år siden, for eksempel målt i antall artikler med åpen tilgang. Nå framover så kommer det til å bli enda større forskjell på bibliotekene som lykkes i å være en ressurs for universitetene og forskersamfunnene og de som blir værende tilbake som tradisjonelle biblioteker.

Tuesday, June 20, 2017

OrcID og DOI osv. vinner fram

Denne artikkelen "Connecting the Persistent Identifier Ecosystem: Building the Technical and Human Infrastructure for Open Research" viser at stabile identikatornumre kommer til å slå gjennom. Man er på god vei med over 3,4 millioner OrcID som vokser raskt, samtidig som DOI har fått gjennomslag for alle forlag og open access tidsskrifter. Zenodo har til og med en funksjon som gjør at en DOI viser til den siste versjonen av et dokument hele tiden, mens hver revisjon får egen DOI. Alle artikler, datasett, arbeidsnotater, fagfellevurderinger, bøker, organisasjoner osv. kan få DOI-er, og når man i tillegg får på plass OrcID som gir et nummer til alle forskere så kanskje det blir mye enklere å lage filtre og finne kommentarer fra de personene man ønsker å lese meningen fra. Det kan også bli mye enklere å måle vitenskapelige prestasjoner fra både enkeltpersoner og nettverker.



Monday, June 19, 2017

Moedas taler til Moser på NTNU

Carlos Moedas leverte en glimrende tale på Starmus konferansen på NTNU om vitenskapen for det 21 århundret. Han nevnte ikke åpen vitenskap med et ord men likevel var innholdet i denne kategorien. Åpen vitenskap er jo ikke en markedsføringssjargong men derimot en praksis som passer vår tids problemer som for eksempel "post-truth" og sektoroverskridende problemer som økonomisk og demokratisk ulikhet. May-Britt Moser ble æret som en ledestjerne. Les talen her https://ec.europa.eu/commission/commissioners/2014-2019/moedas/announcements/starmus-opening-ceremony-nobel-laureate-panel-role-science-21st-century_en

Tuesday, June 13, 2017

Universitetsbibliotekene blir sentrale for åpen vitenskap framover


Universitetsbibliotekene på Cambridge, Harvard, MIT, Utrecht, Leiden, Oslo osv. ser ut til å bli koordineringsenheter for opplæring innen åpen vitenskap.


Noen av årsakene kan være at universitetsbibliotekene skal gi tjenester til hele fellesskapet på universitetene sammenlignet med fakulteter og institutter som jobber for sin egen del først og fremst. Universitetsbibliotekene er også en felles arena for bøker og arbeidsplasser. Bibliotekene er vandt med å ha samme tidsperspektiv som vitenskapen selv med hele historien som tidsperspektiv bakover i tid, og det er også perspektivet når man skal lagre for fremtiden, i motsetning til IT-avdelinger og administrasjon som ofte tenker på minstetid for lagring av dokumenter og regnskaper. Bibliotekene er av natur tverrfaglige og flerfaglige arenaer, noe som passer ekstra bra med de siste tiårs enorme konvergens mot tverrfaglighet i vitenskapene selv. Universitetene har gått fra stein til papyrus, fra skinn til håndskrevne bøker av bomull, til trykte bøker på cellulose, til mikrofilm, CD-rom, DVD, lokal serverlagring og nå nettskyer. Og søkemetodene har også vært i mer eller mindre konstant utvikling, fra håndskrevne lister til katalogkort, og fra katalogkort til skannede kort, og derifra til databaseinnførsler og videre til mer og mer avanserte metadata. Det vil si bibliotekene er vandt med å håndtere transformasjoner. Da er det kanskje ikke så rart at universitetsbibliotekene fortsetter å være et origo når vitenskapen forflytter seg over til digitale infrastrukturer.


Det begynner å dukke opp mange kurs for åpen vitenskap for tiden, for eksempel Open Science MOOC tar form, Berkeley har en MOOC i sving, Leiden sitt Centre for Digital Scholarship, og Foster Open Science + er i full gang med håndbøker i åpen vitenskap og kurs til forskere og studenter.


En stor fordel er at de som jobber på bibliotek har ofte lengre arbeidskontrakter eller skifter ikke jobb så ofte sammenlignet med mange av de midlertidig ansatte ildsjelene som står bak mye av åpen vitenskap. Universitetene kan derfor lage kontinuitet i kompetansebasen for åpen vitenskap, og finne erstatninger når spesialister på programvare slutter. Universitetsbibliotekene kan også sørge for at fakulteter og institutter møtes oftere og deler kompetansen sin sammenlignet med når de kun holder seg til sine respektive fagmiljøer.


Bibliotekets blanding av administrative og vitenskapelige oppgaver kan vise seg å være en fordel for å bygge opp den vitenskapelige infrastrukturen framover. Per i dag så har UiO gjennomført en bråte med kurs innen:  GitHub, Rstudio,  Unix Shell,  Git versjonskontroll, SQL database, LaTeX,  Zotero, Datahånteringsplan


Man kan med fordel se nærmere på European Open Science Cloud,  Annotering med Hypothes.is Tekst- og datautvinning, TDM som del av Systematic Review, Prosjektetablering i OpenScienceFramework, Zenodo, Lisensveiledning, Kurs i DOI og OrcID, GIS-kurs, Replikasjonsstudier, Samskriving, Siteringskultur, Åpen fagfellevurdering, Deidentifisering av datasett, Videoanalyse osv.

MEN, utfordringen blir nok først og fremst å koordinere prosessene, bidra til kulturendring med teknologiendring, og samle kompetansen slik at man får kontunitet.

European Open Science Cloud som "Den vitenskapelige republikken 2.0"

I går sa EUs kommisjonær for forskning, vitenskap og innovasjon, Carlos Moedas i en tale på møte om European Open Science Cloud, at man var kommet til et vendepunkt der man gikk fra visjoner til handling for å realisere European Open Science Cloud som han karakteriserte som Republic of Letters. Moedas sammenlignet med Voltaire som hadde en korrespondanse på nesten 19000 brev med Benjamin Frankling, Goethe med flere. Disse vitenskapsfolka var borgere i den vitenskapelige republikken via brevskrivingen sin, og skrev brev for å lage en felles forståelse av vitenskap og informere hverandre om vitenskapelige framskritt så de kunne oppdage mere. Voltaire skrev om dette fellesgodet:
What we find in books is like the fire in our hearths. We fetch it from our neighbours, we kindle it at home, we communicate it to others, and it becomes the property of all.
 
Vitenskapen som en åpen felles ressurs er også de ledende tankene bak European Open Science Cloud. EU planlegger å bruke over 200 millionar Euro for å få prosjektet på nett innen ca. 2020. Moedas sa i talen sin:
In two years from now, I imagine researchers using the Cloud on a daily basis.



Friday, June 9, 2017

Vill vest i lakseforskningen

Morgenbladet har skrevet en utrolig spennende gravejournalistisk sak om lakseforskningen. Må leses! https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/06/de-forbannede-lakseforskerne

Det er ikke akkurat nyheter men fint å få samlet sakene.

Tuesday, June 6, 2017

Universitetsbibliotekets etterspørselsdrevne strategi gått ut på dato?

Laurents Sesink ved Universitetet i Leiden forteller på bloggen til OpenMinted " om utfordringer for universitetsbiblioteket framover.
Her kommer det fram mange av de lignende utfordringene og planene som mange andre universitetsbiblioteker har om dagen, blant annet om aktivitet innen Library Carpentry for å bygge en "one-stop-shop" for generiske forskningsmetoder for å utfylle instituttene.


At the moment we mostly work demand-driven. We should not offer things if there is no demand. This demand can come from policy, or directly from scientists. But I think it is also important to look ahead, for example to see which technologies are already being developed, the trends that are occurring. That will make it easier to prepare the transition. There will be bumps in the road, and it is much easier to deal with them if you are better prepared. Libraries are traditionally more focused on the administrative side of things, but I think we can be more adaptive as well, without losing reliability of course. Here we can learn from research institutes.
 Jeg tror at skal man få bygd opp virkelig kunnskap om dagen så er det ingen alternativer til å være i front fordi kunnskapen som man finner i front finner man ikke andre steder. Forestillingen om å lene seg tilbake og vente til noe er ferdig utprøvd og klart fungerer ikke lenger, for når det kommer til det stadiet så er kunnskapen gått ut på dato. Verden er ikke som før.

Forlagenes foran disruptive kannibalisering?

Da hele redaksjonen i Lingua flyttet over fra forlaget til det nye open Access tidsskriftet Glossa på  Ubiquity press så falt det tidligere Lingua som en stein i anseelse. Impact-factor og publisering går på skinner i det nye open Access tidsskriftet. Det viste verden at forlagene egentlig er mye mer sårbare enn de later som. 


Det valget som forlagene egentlig står overfor nå kan sammenlignes med bankene som snart kan miste sin lønnsomme rolle som betalingsformidler i både produsentmarkedet og konsumentmarkedet. Jeg kan anbefale den glimrende bloggposten til Espen Andersen som forklarer hvorfor DNB bruker Vipps selv om de ikke tjener noe på det.


Forlagene prøver å gå over til åpen tilgang, så sakte de kan, men akkurat som DNB så må de nødvendigvis kannibalisere seg, eller prøve å oppnå markedsmakt gjennom det nye systemet med forfatterbetaling. Problemet til forlaget er at å prøve å etablere et forfatterbetalingssystem innebærer å holde på systemet med tidsskrifter, men det kan komme til å bli utkonkurrert av mye mer moderne designede forskningspublisering som Open Science Framework ganske raskt.


Vitalik Buterin på 23 år kan revolusjonere dagens finansmarkeder med sin krypto-valuta "Ether". Anne Worsøe hadde en morsom og god artikkel i Dagens Næringsliv om "23-åring i Hello Kitty-sokker leder en stille økonomisk revolusjon". Det er mange likhetstrekk med akademiske forlag her.
Google og Facebook har disruptert reklamebransjen og avisene, men nå er det kanskje forlagene og finansbransjen sin tur.

Kvalifikasjonsrammeverket vs. Responsible Research and Innovation

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning er ikke noe jeg har studert så grundig, men det virker etter mitt inntrykk at det har vært en blindgate selv om det ikke er mer en knappe 15 år siden det ble til. Jeg tror en viktig årsak er at de som har tenkt ut dette ikke kan ha hatt særlig interesse eller kunnskap om åpen vitenskap. En annen viktig årsak er at den pedagogiske teorien bak kvalifikasjonsrammeverket bygger på den tilsynelatende selvfølgelige tanken om at "man må å lære å krype før man kan lære å gå". Realitetene er ofte motsatt av teoriene, slik som at høyere straffer ikke nødvendigvis fører til mindre kriminalitet.


Problemet er at denne grunnteorien om "å lære å krype før man lærer å gå" kan ha ført til at man har skapt en tankeramme som trekker oppmerksomheten vekk fra de egentlig grunnleggende kunnskapene man trenger før man kan lære å gå, som er åpen og kritisk tenkning etter mertonianske prinsipper. Her kommer åpen vitenskap inn.


Det er ikke vanskelig å se hva som har skjedd i praksis. Selv etter 15 år med kvalifikasjonsrammeverket så er det fremdeles ikke vanlig med samskriving og åpen fagfellevurdering, tvert imot så fører jaget etter karakterer og publisering mer preget av konkurranse og lukkethet enn noen gang. Jeg har inntrykk av at få nyutdannede forskere har så mye kunnskap om åpen vitenskap, utviklingen mot åpen vitenskap foregår i lommer.


Responsible Research and Innovation (RRI) derimot er tenkt ut av en ny generasjon (ikke så knyttet til fysisk alder riktignok) av forskere som tenker åpen vitenskap som grunnleggende forutsetning for alt som skapes i vitenskapens verden.


Consequently, HEIRRI addresses RRI inciting critical evaluation instead of the passive acceptance of hard facts. Students are engaged to question their perceived ideas about models of how the world works. Using a problem solving methodology, students can understand the social, economic, and ethical benefits of RRI issues.


Et veldig interessant resultat som jeg synes jeg ser er for eksempel at man satser på å lære opp studentene allerede fra første stund hva åpen vitenskap er for noe. Trenden går mot å skifte ut modellen med flere års innlæring av grunntekster før man begynner å snuse på forskning, med å gå rett på med eksperimenter, analyser og vitenskapelig åpen kommunikasjon fra dag en. Det er også stadig flere professorer som introduserer studenter og phd-kandidater til den åpne vitenskapens verden, og yngre forskere går stadig oftere foran med å publisere åpent.


Her er en Twittersamtale om å gi åpen vitenskapsråd: https://twitter.com/deevybee/status/859000784662482944 
2 likes Reply RetweetLike2End of conversationNew conversation Rolf Zwaan‏ @RolfZwaan · May 1 MoreReplying to @deevybee @BrentWRoberts @MattMotyl This is what I tell my students as well: "Times really are changing and if you take heed now, you will be ahead of the curve."3 replies   2 retweets   15 likes Reply3 Retweet2Like15 Tony Freitas‏ @TonyLFreitas · May 1 MoreI don't have to tell my students about bad old days. Just starting them off with pre-reg approach, etc., and they find it quite natural.2 replies   1 retweet   9 likes Reply2 Retweet1Like9 Rolf Zwaan‏ @RolfZwaan · May 1 More Sure, except when they talk to other advisors or students who are not on board yet.2 replies   0 retweets   0 likes Reply2 RetweetLike Tony Freitas‏ @TonyLFreitas · May 1 More Given the basics of NHST, hard to argue logically against pre-reg once you have that as baseline






RRI er hel ved, mens Bolognadeklarasjonen som er basis for kvalifikasjonsrammeverket egentlig er en grei nok byråkratisk ide om å gjøre utdanning mer sammenlignbart, men som har vært som en magnet for en del løse pedagogiske teorier.

Friday, June 2, 2017

Elife 2.0 tar sikte på å utkonkurrere PDF

Elife har bra finansiering og har jobbet 18 måneder med hovedvekt på brukervennlighet. Jeg vet at det jobbes med annotering også. Resultatet så langt er dette.

Thursday, June 1, 2017

Nå blir fremtidens vitenskapelige infrastruktur født for alvor

Zenodo annonserte nettopp Doi versjonskontroll etter nylig hastighetsforbedring, 50 GB plass, bedre GitHub-integrasjon med Cern miljøet som sentrale bidragsytere. 

This update comes hot on the heels of the recent relaunch which made Zenodo faster, improved GitHub integration, integrated support for Horizon 2020 grant information, and enabled 50 gigabyte uploads!http://blog.zenodo.org/2017/05/30/doi-versioning-launched/

Wednesday, May 31, 2017

Cory Doctorow om teknologi som skaper ulikhet, og teknologi som kan rette opp ulikheten.

Cory Doctorow påstår at teknologi, særlig overvåkning, hjelper korrupte stater til å beholde kontrollen, men teknologien kan også gjøre til at folket får den tilbake. Høyaktuelt tema i artikkelen: "Technology is making the world more unequal. Only technology can fix this"


As technology pervades, spying becomes cheaper and inequality becomes more stable – but not infinitely stable. With enough inequality over enough time, the cherished idiocies of the ruling elites will eventually cause a collapse. All technology does is delay it, which is terrible news, since the longer a foolish policy is in place, the more of a policy-debt we incur, and the worse the payback will be: lost generations, rising seas, etc.

Monday, May 29, 2017

180 viktige artikler

Disse artiklene er en fryd å se, og det er kanskje et godt eksempel på hvordan man kan samle biter av forskning etter tema og ikke etter de strenge rammene for tidsskrifter. https://www.springernature.com/gp/researchers/campaigns/change-the-world

Nudge har blitt en internasjonal trend med åpen vitenskap in mente

The Economist rapporterer at de store problemene med replikasjon i atferdsforskning kanskje blir tatt hensyn til. http://www.economist.com/news/international/21722163-experimental-iterative-data-driven-approach-gaining-ground-policymakers-around

Sunday, May 28, 2017

Laangt radioprogram om hva som er galt med vitenskapen på BBC

Britene kan dette med radio og nyheter. Owen Bennett Jones har med seg flere eksperter, førstemann i intervjuet er Brian Nosek fra Open Science Framework og tittelen på programmet er "What's Wrong with Science?" Inspirerende og lærerikt alternativ til den endeløse pludringen på norske radiokanaler.

Ny stor rapport om åpen vitenskap med norsk medforfatter

Camilla Mørk Røstvik har publisert en spennende rapport med blant annet Stephen Curry fra Imperial College. Rapporten blir anbefalt av flere og har blitt omtalt i Times higher education og Tjenester Guardian. Se omtale her

https://amp.theguardian.com/higher-education-network/2017/may/25/its-time-for-academics-to-take-back-control-of-research-journals

Untangling Academic Publishing: A history of the relationship between commercial interests, academic prestige and the circulation of research

Fyfe, AileenCoate, KellyCurry, StephenLawson, StuartMoxham, Noah;Røstvik, Camilla Mørk

Tuesday, May 23, 2017

3,4 millioner forskere med ORCID og forside i Science!

OrcID er et genialt konsept som passer som hånd i hanske for å gjøre åpen vitenskap troverdig fordi det blir enkelt å spore opp kildene. Her på forsiden av Sciencemag!

Åpen post-publisert fagfellevurdering i siget

Denne 24 siders konkrete tekniske artikkelen beskriver et spennende system for å insentivisere åpen postpublisert fagfellevurdering. "TrueReview: A Platform for Post-Publication Peer Review" av ,


Overaskende nok så hadde 76 prosent av de over 3000 respondentene til OpenAire undersøkelsen "OpenAIRE survey on open peer review: Attitudes and experience amongst editors, authors and reviewers" av Tony Ross-Hellauer, Arvid Deppe, og Birgit Schmidt oppgitt at de hadde erfaring med åpen fagfellevurdering, og den store majoriteten ønsket at åpen fagfellevurdering skulle bli normen for vitenskapelig praksis. Motstanden var minst i gruppen 25-34 med bare 1,9 prosent, mens gruppen 55-64 var på 8,9 prosent som hadde svart at de "Strongly disagree" på at åpen fagfellevurdering skulle bli normen.


Mange tidsskrifter i fysikk og matematikk er ifølge Björn Brembs på Twitter ikke lenger etterspurt fordi forskningen befinner seg i åpne arkiver: "That's what I said in my email: for a lot of phys/math journals there is zero demand, yet they are still subscribed." fordi "Then pls explain to me the market for journals in the math/phys community that uses arxiv? All my friends say they never use the journals... " så åpen fagfellevurdering er allerede en realitet i noen store fagfelt innenfor naturvitenskapene.


Michael Eisen Twitrer også en del om Post Publication Peer Review om dagen og konkluderer med at tradisjonell fagfellevurdering egentlig dreier seg om å framstå som plettfri: "
May 17
I hate this about peer review. But it's better than the alternative (publishing my stupid mistakes and sloppy thinking).
Reply Retweet Like
        May 20
Replying to @jrossibarra
This pretty much sums it up. Peer review is about vanity."

Et interessant fenomen som Michael Eisen retweetet var hvordan det kunne ha seg at sosialister er så nyliberalistiske når det kommer til vitenskapspolitikk. Ikke akkurat ukjent fenomen siden AKP-ml og andre radikale alltid så på forlagsbransjen som eneste godkjente kapitalistiske bransjen å tjene penger i. Men rollene blir snudd omtrent som når høyresiden blir feminister når det gjelder muslimske kvinner, og venstresiden er musestille:

" Michael Eisen retweetet
CIHR_Wisdom @CihrWisdom
Svar til @mbeisen og @drugmonkeyblog
Always amusing to note how many scientists are socialists in national politics but Randian oligarchic capitalists in their science politics
6.38 p.m. · 11. mai 2017"


F1000 systemet som Bill and Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust bruker er et eksempel på post-publication peer review systemer. Men det begynner å bli mange flere ifølge Wikipedia:


"Some journals use postpublication peer review as formal review method, instead of prepublication review. This was first introduced in 2001, by Atmospheric Chemistry and Physics (ACP).[50] More recently F1000Research, ScienceOpen and The Winnower were launched as megajournals with postpublication review as formal review method.[51][52][53] At both ACP and F1000Research peer reviewers are formally invited, much like at prepublication review journals. Articles that pass peer review at those two journals are included in external scholarly databases.[54] In addition to journals hosting their own articles' reviews, there are also external, independent websites dedicated to post-publication peer-review across entire fields, such as PubPeer, Publons, JournalReview.org, etc. The megajournals F1000Research, ScienceOpen and The Winnower publish openly both the identity of the reviewers and the reviewer's report alongside the article."

En beslektet diskusjon er om man bør sitere preprint er å finne på Jon Tennants sin blogg der han gjennomgår fordeler og ulemper med dette og konkluderer med et klart ja.

Litt nytt på tampen fra bibliotekstidsskriftene har en del spennende temaer:
http://www.dlib.org/dlib/may17/vanhyning/05vanhyning.html

Oppdatering fra en bloggpost avSanjay Srivastava fra 2012 "The Stewart interview brought home for me just how much these issues are perennial, and perhaps structural. But the difference from 23 years ago is that we have better tools for change. Journal editors’ gatekeeping powers are weakening in the face of open-access journals and post-publication review."

Friday, May 19, 2017

Arabisk vitenskap på nett

Bibliotekarer redder verdensarven ved å legge den ut på nett slik en middelaldrende bibliotekar redda tusenvis av manuskripter i Timbuktu og en bibliotekar i Mosul reddet unna deler av samlingen. Nå har British Library og Quatar Digital Library skannet 25000 viktige vitenskapelige manuskripter fra den arabiske vitenskapelige arven.



Fra "Samfunnsansvar" til "Ansvarlig forskning og innovasjon" med åpen vitenskap

Ideen om at næringslivsledere tar sosialt ansvar ved å bygge inn bærekraftsperspektiver og rettferdig handel har vel når alt kommer til alt vært i hovedsak et mislykket prosjekt. Det nye nå ser ut til å være "Responsible Research and Innovation" forkortet RRI. Dette har jeg mye mer tro på enn det gamle "Corporate Social Responsibility" fordi det i bunn og grunn er bygd på demokratiske prinsipper fra åpen vitenskap som inkluderer verdens befolkning, den såkalt tredje sektor. En hovedforskjell er at man nå går fra "The Triple Helix Model" til "The Quadruple Helix Model". Transparens, borgerdeltagelse, mindre markedsstyring og mer fellsskapsstyrt er nøkkelordene. RRI og åpen vitenskap er integrert på en helt annen måte enn modellen fra den kalde krigen som skapte det "militær-akademia-myndigheter-industri"-komplekset.


18-19 mai var det en konferanse "Responsible research and innovation in the health industry" som presenterer seg slik:
Responsible Research and Innovation (RRI) calls for innovation that integrates societal concerns in all the phases of R&I, from the design of the research agendas to the commercialization of research outcomes. The idea of RRI is that anticipating the social needs and concerns of novel technologies by integrating wider society will facilitate better innovation.


Det er en nær forbindelse mellom RRI til prinsipper fra åpen vitenskap som har med reproduserbarhet og transparens som er nedfelt i ORION som skal koordinere åpen vitenskap for livsvitenskapene i Europa. De satser blant annet på å lage læremidler for åpen vitenskap for profesjonelle:


ORION will also generate new training content for professionals working in funding agencies, to raise knowledge and awareness about Open Science and RRI, Responsible research and innovation. RRI is a concept helping organisations to incorporate the principles of ethics, gender, good governance, open access, public engagement, and science education in their policies, practices and processes. Focus will be on controversial research topics, e.g. animal research, genome editing, personalised medicine or stem cell research, and their medical Applications.


Wikipedia beskriver forskjellen mellom "samfunnsansvar" og "Responsible Research and Innovation" slik:
Corporate Social Responsibility
The main difference between Corporate social responsibility (CSR) and RRI is that the CSR approach tends to be industry-driven or rather "an expression of corporate strategy, corporate identity, market power".[19] CSR decisions are driven by the values of stakeholders by asking "What do stakeholders care about?". In contrast to that RRI establishes procedures to better integrate societal needs in the process of research and innovation and its methodology is centered on the equal roles and responsibility of societal actors and innovators.
Furthermore, CSR is mostly concerned with ethical acceptability (or legal responsibilities of human rights instruments) and sustainability (e.g. reducing pollution), not with societal desirability. This is illustrated by the United Nations Global Compact, a strategic policy initiative for businesses that are committed to aligning their operations and strategies with ten universally accepted principles, which are concerning human rights, labour standards, the environment and anti-corruption.[20]


Leger uten grenser, Bill and Melinda Gates Foundation, og det norske Forskningsrådet med flere har skrevet under en "Joint statement on Public disclosure of result from clinical trials" som gjør at borgerne fra hvor som helst kan følge med på både positive og negative resultater fra kliniske forsøk. Det gjør at ideen om at forskningen skal komme borgerne til gode, og at borgerne skal få mulighet til å vite hva som skjer med dem blir mye bedre og enklere. Særlig Bill and Melinda Gates Foundation har som et tydelig mål om å endre verden til det bedre, de sier det ikke, men det er lett å forstå at de ganske enkelt blaffen i forskerkarrierene som alt annet enn et middel for å nå målet om å forandre verden. Slik bør det også være. Forskningsrådet har nå også begynt å stille krav om maks seks måneders embargo på forskningen de finansierer. Det er fordeler og ulemper med dette kravet, men så lenge det koordineres med andre forskningsfinansiørers krav så burde det ikke ramme urettferdig. Det trenger uansett ikke å koste mer enn en hundrelapp å publisere en artikkel og så mye penger som er i omløp så burde det være en lett oppgave for de vitenskapelige samfunnene.


RRI, åpen vitenskap, demokratisering og transparens, koblet med Bill Gates sitt mål om "virkelig endring" kan bli en bra blanding. De vitenskapene som arkeologi som knapt har begynt å bruke internett og åpen vitenskap kan komme til å få en bratt lærekurve.

Thursday, May 18, 2017

Open Thesis lanseres på Open Science Framework plattformen

Ifølge Brian Nosek sin Twittermelding kommer denne globale muligheten til studenter snart. Da kan studentene praktisere alle de viktigste metodene for åpen vitenskapelig virksomhet allerede mens de er studenter. Det er allerede noen professorer som trener sine studenter på åpen vitenskap.
https://mobile.twitter.com/BrianNosek/status/864447920682270720

Markdown som alternativ til Microsoft Word

Denne artikkelen fra Peerj om Markdown er veldig spennende  https://peerj.com/articles/cs-112/

Tuesday, May 16, 2017

Offentlige finansiert forskning bak det meste av innovasjon siden andre verdenskrig

Hva har GPS, Internett, kunstige hofteskåler, talegjenkjenning, berøringsskjermer, skifergass til felles? Jo de er alle et resultat av offentlig forskning som har blitt gitt gratis tilbake til samfunnet og som det private næringslivet har tjent mye penger på. Ifølge den verdenskjente økonomen Mariana Mazzucato så er nesten alle store innovasjoner etter den andre verdenskrig et resultat av offentlig finansiert forskning. Dette har hun dokumentert i boka: "The Entrepreneurial State". Det kapitalistiske systemet bidrar lite med innovasjon i følge forfatteren Ben Tarnoff sin kronikk i The Guardian. Kunstige hofteskåler var et resultat av britisk militær forskning fra andre verdenskrig og har blitt en milliardindustri og har forbedret livet til gamle mennesker over hele verden. Se boka: "Surgeons, Manufacturers and Patients: A Transatlantic History of Total Hip Replacement " av J. Anderson, F. Neary, J. Pickstone. Åpen vitenskap har ikke bare potensiale til å skape økonomiske verdier, men også forebygge ufred og klimaødeleggelser som kan true livet på jorda. ARPANET (nå DARPANET) som laget infrastrukturen til internett som startet med øldrikkende hackere i en hage i California er også i dag en åpen organisasjon som er åpen: "DARPA explicitly reaches for transformational change instead of incremental advances. But it does not perform its engineering alchemy in isolation." Twitterkontoen deres er veldig preget av åpen vitenskap og hackermentalitet og de donerer raust til Open Science Framework for eksempel.

Monday, May 15, 2017

Tre trender i fagbiblioteksektoren

Det begynner å danne seg et mønster innen fagbiblioteksektoren både internasjonalt og nasjonalt. Det kan oppsummeres slik:


1) "Åpen vitenskapfokuserte trendensom handler om det som ikke er om tidsskriftartikler, heller ikke lenger preprint, men en ny enhet som det ikke er noe navn på ennå men som består av dynamiske samlinger med forskning, dvs. data, tekst, bilder, video, åpne fagfellevurderinger både før under og etter. Her slippes ideene ut på veldig tidlig stadium, og den kreative og publiseringsfasen er gjenstand for åpent samarbeid og kritikk. Omtrent alle prosessene er nye. Digital humaniora miljøet og Software Carpentry miljøet ser ut til å være dem som kommer nærmest disse i Norge, men man må nok til utlandet for å se de mest tydelige representantene her som Open Science Framework med praktikeren Brian Nosek eller Contentmine med praktikeren Peter Murray-Rust. Tenkerne er Bjørn Brembs, spesialjournalisten Richard Poynder, Michael Eisen, Yochai Benkler, og mange fler.


2) "Den pedagogikkfokuserte trenden" som bygger videre på tradisjonelt bibliotek, hovedsakelig med utgangspunkt i pedagogikkforskning. De tar utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverk og akademisk integritet, dvs. ganske tradisjonelt. Fagreferentene i Tromsø har en veldig helhetlig beskrivelse av denne "masterplanen" i sin bok: Teaching Information Literacy in Higher Education by Lokse, Mariann Lag, Torstein Solberg, Mariann Andreassen, Helene N. Stenersen, Mark


En annen bok som følger mye av det samme sporet  er boka: New Roles for Research Librarians by Daland, Hilde Hidle, Kari-Mette Walmann


3) "Den katalogfokuserte trenden" som bygger videre på bibliotekskatalogen som utgangspunkt for inkrementell innovasjon. Her er det relativt lukkede bibliotekssystemer som står i fokus, og bygger videre på klassifikasjon og katalogisering. Jeg har inntrykk av at Høgskolen i Oslo sitt studium i Bibliotek- og informasjonsvitenskap har katalog, katalogisering og klassifikasjon som utgangspunkt for inkrementelle innovasjoner.


Jeg tror den pedagogikkfokuserte og katalogfokuserte fremdeles har mye bra å bringe til fagbibliotekssektoren, men de bør være støttefunksjoner og ikke hovedsatsning i fagbibliotekstrategier framover. Man kan sammenligne og dem som Statoil i en verden med fornybare energikilder. En illustrasjon: Bjørn Stærk har skrevet en utrolig god kritikk av Statoil sitt forsøk på å argumentere for sin plass i framtida i artikkelen "Statoil har større tro på mirakler enn på fornybar energi". Det er der vi er med tradisjonelle fagbibliotek også på mange måter, det blir lagt et enormt arbeid i å gjøre seg fortsatt relevant, men de forskningsmessige omgivelsene er på tur vekk fra det tradisjonelle biblioteket. Forskningen på katalog og pedagogikk bringer ikke med seg noen "funn", det er stadig nye og bedre innpakninger av gammelt tankegods som er kjekt å ha, men svarer ikke på spørsmålet som moderne forskning krever. Omtrent som Statoil ikke greier å svare på klimaendringer som er det viktigste spørsmålet, men de svarer på alt annet. Dersom hovedteknologien din er forbrenningsmotoren, så hjelper det lite når den elektriske motoren er den eneste som kan besvare hovedspørsmålet om klima for å si det med en lignelse. Det tradisjonelle universitetet er mest åpen for pedagogikk, alle er jo opptatt av pedagogikk, og så er det vant med tradisjonell publisering, slik at dette er lettere å få gjennomslag for. Fagmiljøene er skeptiske mot innblanding i forskningsprosessene, og da er tradisjonelt bibliotek og pedagogikk lettere å forholde seg til for dem i motsetning til åpen vitenskap der man er redd for å gå innunder en overbygning som få vet hva er for noe, og som på mange måter erstatter tradisjonelle forskningsprosesser. Da går det sakte slik at man får et enormt gap mellom hva som er teknisk mulig og hva som normer tillater slik som jeg mener man har sett de siste femten årene. Det går framover, men man finner kanskje ikke løsningene før toget har forlatt stasjonen, slik som med klimaendringer og evt. framtidige kriger og medisinmangel som kunne vært unngått. Pencilin er et eksempel på forskning som ikke ble implementert raskt nok, millioner døde av treg forskning, og millioner kommer til å dø fordi forskningen går for sakte til å finne erstatninger.

Politisk manipulasjon med personinformasjon endrer verden

Denne videoen fra et møte i Norwegian Unix User Group viser en presentasjon med Paul-Olivier Dehaye som forteller om hvordan forskning på psykologisk profilering på Cambridge danner grunnlaget for selskapet Cambridge Analytica, og ender opp som verktøy for å angripe massemedia og støtte oppunder republikanske presidenkampanjer. Takk for tipset fra Knut Yrvin som skrev: "...Her er foredraget som er verdt hvert minutt.."
NUUG meetup 2017-04-04: Data collection, psychometric profiling and their impact on politics


For dem som foretrekker en leseverdig versjon av dette, så kan du finne en spennende og god artikkel av og    på NRK Beta her.


Endnote og Web of Science ble kjøpt opp av kinesiske investorer for en tid tilbake, og man skulle tro at det ville gi en utrolig god kunnskap å få overblikk over hvilken artikler som lastes opp til Endnotebiblioteker til verdens akademikere. Proprietær programvare har historisk vist seg å ha bakdører også som er skjult av nuller og ett-tall for dem som ikke kjenner kildekoden. Man kan jo lure på om dette får konsekvenser for Tibet-forskere for eksempel. Les mer om oppkjøpet her:  http://openvitskap.blogspot.no/2017/02/web-of-science-kjpt-opp-av-kinesiske.html

Tuesday, May 9, 2017

Abaarso School of Science and Technology i Somaliland sender studenter til Harvard og MIT

Denne "60 Minutes" episoden med Anderson Cooper som reiser til "Abaarso School of Science and Technology" er utrolig morsom å se. Skolen bel stiftet av en ung hedgefond-megler som søkte litt mer mening i livet enn å flytte penger. Derfor reiste han til Somaliland for å starte en skole langt ute i ødemarka. Det ble en så stor suksess at de nå sender ferdig eksaminerte elever ut på de beste universiteter som Harvard og MIT. Målet for skolen er å utdanne framtidens ledere og næringsdrivende for Somaliland. Men med åpen vitenskap så får de studentene som ikke er så heldige å få studere i utlandet mulighet til å fortsette utdanningen i Somaliland med de beste kildene og verktøyene for å studere og senere forske og oppdatere seg.  

Monday, May 8, 2017

Open Scholarship kurser tar form

Åpen vitenskap kurser har vært lite koordinert internasjonalt: På Oxford ble det utført et pilotprosjekt med PhD-studenter i 2013 som hadde noen interessante funn med mine uthevninger:


According to the report, Generation Y students: have a strong inclination towards “face-to-face support and training” and favour subject-specific teaching over generic content; hold many misconceptions about open access publishing, copyright and intellectual property rights; are slow to utilise the latest technology and tools in their research work, despite being proficient in IT; are heavily influenced by the methods, practices and views of their immediate peers and colleagues.These findings highlight the need for subject-specific training across the sciences, utilising a hands-on approach to learning and delivering an integrated approach to data, licensing and open science as part of the natural research process. Such training needs to be delivered at a pre-doctoral stage wherever possible, if we are to overcome the broad variability in ethos across the research groups young scientists initially join.
Disse konklusjonene stemmer godt med mine egne erfaringer og illustrerer at 1) publisering og vitenskapelig kommunikasjon er en sentral del av åpen forskning sammenlignet med tradisjonell forskning som er mer basert på individuell konkurranse om å komme først med forskningsresultater, slik at man holder kortene tettere inn til brystet. 2) De vitenskapelig ansatte lærer opp studentene til tradisjonell forskning, og da blir det en maktkamp om hvem som skal ha definisjonsmakten. 3) Disiplinærdyrkingen fra tradisjonell forskning blir utfordret av tverrfaglig tilnærming med åpen vitenskapskurser. 4) Når open scholarship egentlig er en sentral del (kanskje like sentral som den mytiske "ensomme genier" som kommer fram i Eureka-øyeblikk) så vil nok professorene ikke ha noe av "administrativ innblanding" fra bibliotek og forskningsadministrasjon. For å uttale seg om forskningsspørsmål så kreves det tradisjonelt forskningskompetanse, så da risikerer man at de som har kunnskaper ikke blir lyttet til fordi de ikke er inne i forskningsverdens hierarki engang. Dette dilemmaet må man bare finne en fornuftig løsning på mener jeg.


Office of Scholarly Communication på Universitetet i Cambridge satte i gang mer systematisk med mange åpen vitenskapskurs i fjor (kanskje før også). I Tyskland har man i tre-fire år hatt tyskspråklige "barcamps" på Open Science, men i 2017 så ble barcampen solgt ut veldig raskt og det kom mange deltakere fra andre land enn Tyskland slik at den tidligere barcampen på tysk ble holdt på engelsk. Her er opptakene fra barcampen og en oppsummering. Stipendiatorganisasjonene i Norge var tydeligvis på barcampen og har i etterkant arrangert en konferanse om åpen vitenskap.

Den siste utviklingen på åpen vitenskap kurser er så vidt jeg ser at Foster-prosjektet har fått fornyet levetid med lanseringen av Foster+ og de har nå lansert et forslag som jeg tror kan bli veldig spennende. Jeg har markert nøkkelord med uthevninger:


FOSTER+ starts now! This new phase of FOSTER focuses on the practical implementation of Open Science in Horizon 2020 and beyond. In the next two years, eleven partners from all over Europe will collaborate on creating training and e-learning activities targeting academic staff, young scientists and policy-makers. Disciplinary partners from the life sciences, social Sciences and humanities have joined the consortium to step up domain-specific materials and training capacities for the practical adoption of Open Science. In particular, a multi-module toolkit, a trainers’ bootcamp and a training handbook will be created collaboratively.
The Open Science Toolkit will provide training materials and e-learning courses which cover all angles of Open Science, including key topics such as responsible research and innovation, research data management, software carpentry, text and data mining, reproducible research and open peer review. Working together with a variety of disciplinary communities, the developed exercises, practical examples and handouts will be tailored to the specific needs of each domain.


 Nykommeren her ser ut til å være "Responsible Research and Innovation (RRI)" som ikke egentlig er et hinder for akademisk frihet og "nyskjerrighetsdreven forskning", men hvis implementert riktig kommer til å øke den akademiske friheten. Forskere som er ukjent med åpen vitenskap misforstår RRI ved at de mener det legger for tunge føringer på hva som skal forskes på. Denne misforståelsen viser hvor viktig det er å få koordinert åpen vitenskapskursene slik at man unngår at programforskning blir et hinder for akademisk frihet og "frie sjeler". Opplegget har hentet mye fra planleggingen av Open Science MOOC på Google Docs. På UiO så har man hatt en litt interessant debatt om uttalelser fra Aksel Braanen Sterri i det siste, og i liknende tilfeller der ytringsfriheten og nyskjerrighetsdreven forskning blir utsatt for politisk og byråkratisk press fra etiske råd og lignende, så er det essensielt at man kan nok om åpen vitenskap til å tolke rammeverket for "Responsible Research and Innovation" på riktig måte.


Jeg mener for øvrig at begrepet "open science" kanskje bør skiftes ut med "open scholarship" eller "open science and scholarship" slik Universitetet i Utrecht valgte. Jeg er litt usikker på om det er dette som man kom fram til i diskusjonen i Open Science MOOC dokumentet også. "Open Science" er en bra "brand" eller merkevare, men jeg tror det kan føre til misforståelser som er direkte i strid med begrepets egentlige mening, samt helt grunnløst frastøte seg humaniora og samfunnsvitenskap. Derfor er det dumt at Foster+ ikke har brukt "Open scholarship" i sine kurs:
Sorry to be coming in late, but in a recent workshop, we came to the conclusion that Open Scholarship is the most general but appropriate term we could use, at least in terms of work that happens in academia.


 

Thursday, April 27, 2017

Chan Zuckerberg satser på bioRxiv

Ting endrer seg raskt. Det er ikke lenger enn nesten fire år siden oppstarten på  Biorxiv og nå satser selveste Facebook grunnleggeren og kona på denne løsningen. Her er en bloggpost fra  fra mellomperioden av Michael Eigen.   Det er ikke lenge siden ingelfinger-regelen var udiskutabel og uhørt å stille spørsmål til slik Michael Eisen gjorde da han fjernet tidsskriftnavnene på alle artiklene i publiseringslista på websidene til EisenLab. Smart og klokt. Biorxiv er flaggskipet til Open Science Framework og lykkes dette så vil det gi drahjelp til de andre arkivene i OSF også.

Representanten fra Facebook sa dette: 
“bioRxiv gave prominence to this practice in biology three years ago, and we are eager to support their work to expand free access and sustain this service into the future.”

Wednesday, April 26, 2017

Tverrfaglighet blir mer verdsatt

Jeg kom over to gode artikler i The Conversation som på hver sin måte framhever viktigheten av tverrfaglighet. Den ene har overskriften "Why the Renaissance man – and woman – is making a comeback" og er skrevet av Lee Scott. Han forteller at Google og de store forskningsfinansiørene satser stadig mer tverrfaglig. Det kan bety at studenter og forskere som spesialiserer seg ikke nødvendigvis kommer til å lykkes så godt som de hadde regnet med.

Den andre har tittelen "We need to break science out of its ivory tower – here’s one way to do this og er skrevet av Max Liboiron og Jenny Moloy. Her forteller de at Afrika står for bare 1, 1 prosent av verdensproduksjonen av vitenskap som jeg tror er litt mindre enn Norge. Og at bare 28 prosent av forskerne i verden er kvinner. Åpne og selvlagede vitenskapelige instrumenter kan være ett av mange metoder for å ta i bruk verdens hjerner på en mer effektiv måte.


Tuesday, April 25, 2017

Annotering med Hypothes.is i Canvas læringsplattform, Open Science Maps i Zotero, Deep Mind

Hypothes.is kan for tida legges inn som en Chrome extension. Det anbefales å gjøre dette for å prøve ut funksjonaliteten ved siden av å lage en konto i hypothes.is. Det er gjordt på fem-ti minutter, men det blir nok enklere når det blir bygget inn i nettleserene som webstandard.


Læringsplattformen Canvas ble valgt av 20 norske universiteter og høgskoler som læringsplattform i fjor, og nå ser jeg at det har kommet en del ressurser på annoteringsverktøyet Hypothes.is. Det er gratis å skaffe en Canvas konto, og en Hypothes.is konto, så da kan man sy disse sammen via denne oppskriften slik at man kan lage spennende pedagogiske hjelpemidler for undervisningen. Mesteparten av alle akademiske artikler og rapporter er på PDF. Tidligere så måtte man laste ned disse, men nå er de "hosta" i nettleseren, og det skaper en fantastisk mulighet for å bruke annoteringsverktøy i nettleseren. Det fungerer på JSTOR, DOAJ.org, Link.springer.com, Sciencedirect.com osv. fordi de aller fleste leverer pdf via nettleseren. Hypothes.is ble også webstandard 23. februar i 2017 etter en nesten fire år lang prosess, så denne annoteringsfunksjonaliteten kommer til å bli bygd inn akkurat som å se video via nettleseren uten å ha eget program for dette. Foreløbig så er det bare en Chrome nettlesertillegg. Når man trykker på Hypothes.is ikonet i PDF-en, så får man en slik nettadresse:

chrome-extension://bjfhmglciegochdpefhhlphglcehbmek/content/web/viewer.html?file=file%3A%2F%2F%2FM%3A%2Fpc%2Fdownloads%2F10_Ethics_Persic_Persic.pdf  

som kan deles via epost til alle man vil samarbeide med, eller bare seg selv. Alle som skal annotere må logge inn.

I det siste så har Fafo-rapporten om romfolk i Oslo vært diskutert i media. Dersom man ønsker å legge den ut som en kollokvieoppgave, så går det an å gjøre, akkurat som med alle andre Fafo-rapporter. Da ser lenken slik ut:

chrome-extension://bjfhmglciegochdpefhhlphglcehbmek/content/web/viewer.html?file=http%3A%2F%2Fwww.fafo.no%2Fimages%2Fpub%2F2015%2F954-innmat-trykk.pdf 

Når kanskje alle nettlesere bygger inn annotering, og man kan bruke det med Canvas læringsplattform, så tenker jeg at her får pedagoger en utrolig flott mulighet for å jobbe med tekster for grupper med studenter.

Hypothes.is fungerer på annotering av teksten, mens Zotero.org kan brukes på "artikkelnivå" slik denne korte geniale videoen viser:
https://vimeo.com/188647919

Open Knowledge maps viser hvordan man kan lage sine egne kart, og den kan brukes som et "discovery tool", også. Dersom de får til det de har satt seg som mål i sin arbeidsplan, så kommer det til å bli veldig spennende framover.

Hypothes.is kan også brukes på å finne "fake news". Her er lenken til webinarer om pedagogikken ved bruk av Hypothes.is i Canvas. Tekst og datautvinning, semantisk web og kunstig intelligens blir integrert i stadig flere nettsteder for studenter. Se for eksempel Deep Mind som har blitt en del av Google (kjøpt av Alphabet Group), nå ser vi for alvor at Google jobber med akademia. Kunstig intelligens har også gjordt det mulig å få ganske gode oversettelser mellom store språk i det siste, fremskrittet tok bare en natt:

Google selv opplyser at de mener å ha gjort større fremskritt over natten denne uken enn i løpet av de ti siste årene med kontinuerlig utvikling av Google Oversetter. Reduksjonen i antall feil over natten er på 55–85 prosent, avhengig av språk.
Nå trenger ikke kunstig intelligens å trenes av mennesker, den trener seg selv. Det skal bli utrolig spennende å se hvilke miljøer som tar i bruk disse teknologiene først, og hva slags nytte de får av å bruke dem.

Thursday, April 13, 2017

Hva skal bibliotekene gjøre hvis all informasjon blir gratis?

Det er da de virkelig viktige jobbene for bibliotekene oppstår ved å gi opplæring og sørge for å konstant modernisere den vitenskapelige infrastrukturen. I dag så gir vi opplæring i en infrastruktur som er uintuitiv og som ender med at Google og Scihub brukes uansett. Her er lenka til Twitterpostene som diskuterte dette for noen dager siden og der den nylige brukeranalysen av Scihub ble trukket inn.
https://mobile.twitter.com/brembs/status/851758785240715265


Bjørn Brembs anbefaler bibliotekene for modernisering

Her er en herlig bloggpost med mange verdifulle lenker iblandet i teksten. Jeg synes det var oppmuntrende å lese Brembs anerkjennelse av bibioteksfolk som agenter for modernisering av vitenskapelig infrastruktur selv om jeg ikke alltid er like fornøyd med kunnskapsnivået om åpen vitenskap blant folkene i fagbibliotekene heller. Men Brembs har nok rett fordi bibliotekene må jobbe konstant med et bein i fortiden og ett i nåtiden og er vandt med å håndtere hybride løsninger. Og i motsetning til it-folk har vi vanligvis et helt annet ansvar for langtidsarkivering. Det er ikke mange Word perfect dokumenter fra nittitallet igjen men mange bøker.

http://bjoern.brembs.net/2017/03/how-to-convince-faculty-to-support-subscription-cancellations/

Her er en god bloggpost fra Mike Taylor som gir flere argumenter for å si opp abonnementer https://svpow.com/2017/04/10/we-cannot-rely-on-for-profit-corporations-to-build-open-scholarly-infrastructure/

Ny markedsanalyse på open access og viktig dokument om preprint

Denne rapporten er dyr men blir nok kjøpt av de fleste større forlagene. Prisen er på ca. 23000 kroner for en elektronisk kopi.

http://www.researchandmarkets.com/research/rm74vn/open_access

Nå tviler jeg dessuten på om de egentlig ønsker å utbrodere så veldig mye om det som er det virkelig disruptive som er preprints. Se mer om det her og det dynamiske Google Docs dokumentet som trolig kan bli veldig artig å følge med på.

http://blogs.lse.ac.uk/impactofsocialsciences/2017/04/10/rather-than-simply-moving-from-paying-to-read-to-paying-to-publish-its-time-for-a-european-open-access-platform/

Thursday, April 6, 2017

Samfunnsvitenskap og humaniora for lite integrert med naturvitenskap, praktiske tiltak til hva som kan gjøres.

Jeg skrev for noen dager siden om humaniora sin plass i universitetet, men her vil jeg si noe om helt konkrete tiltak som jeg tror kan være lurt å satse på. Forslagene er inspirert av Software Carpentry som har fullbookede kurs hver gang og ser ut til å bli en suksess i både verden og UiO, og  Open Science Mooc som er under utvikling. Software Carpentry folka ved UiO lager nå kurs som er på såpass lavt nivå at de passer for humaniorastudenter som har glemt matematikken fra videregående ser det ut til. De er i ferd med å få et veldig godt pedagogisk opplegg som tar hensyn til alle studenter og ikke bare legger det opp til folk med beste karakter i matte fra videregående. Det er en bragd i selvinnsikt ;-)


Jeg har ikke akkurat utviklet, men satt sammen biter jeg har funnet, til et PhD kurs for kulturell introduksjon til åpen vitenskap, men det har jeg ikke publisert, men dette "kulturkurset" er basert på hovedtankene i Walter og Mullins "On Publishing and the Sneetches: A Wake-up Call?*" Denne bloggposten er bare 10 konkrete forslag til kurs som Universitetsbiblioteket kunne ha ansvar for å fasilitere og delvis undervise i ved å lage UB til et slags flipped classroom for åpen vitenskap og tverrfaglig samarbeid.


Introduksjon:
Det at naturvitenskap og humaniora har utviklet to ulike kulturer er ikke noe nytt. C. P. Snow holdt talen "The Two Cultures 7. mai 1959. For samfunnsvitenskapene så har positivismen nærmest innvadert psykologi og samfunnsøkonomi og gitt disse fagene en flik av naturvitenskapenes status. Men her har problemet vært at samfunnsvitenskapene ikke skjønner statistikk og eksperimenter noe særlig, så her har de til og med innarbeidet fundamental feil statistiske metoder inn i læreverkene fra de mest rennomerte forskerselskapene (se s. 2 og 3) og de har blitt en sentral del av den samfunnsvitenskapelige kulturen fordi det er så lett å få publisert når man driver med p-hacking og får en p-verdi etter langvarige fisketurer i datasettene som åpner for publisering. Innen pedagogikk så er systematiskee review i slik litteratur som John Hattie driver med kan jo neppe bli bedre enn kvaliteten på primærstudiene? Men det bryr ikke rektorer som er ansvarliggjort for læringsprosessene seg noe om, de tar nok det som kommer fra vitenskap som god fisk. Når de ikke driver med analyser av sammenhenger mellom klassestørrelser, gruppearbeid, tester osv. så går det mye i selfølgeligheter maskert som tung teori, ofte med en siteringsskikk som er helt meningsløs.


EU og mange andre har forsøkt å få til en økende tilnærming mellom humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap uten å ha lykkes, som Marthe Njåstad fra "På Høyden" skriver om i reportasjen "Samfunnsvitskap og humaniora for lite integrert i EU-forskinga" Selv om det har vært en sterkt tendens til mer sitering på tvers av naturvitenskapene og samfunnsfagene/humaniora, så har professorene fortsatt med å binde seg til disipinene når det gjelder organiseringen av utdanningen og forskningen.


Hva kan gjøres? Jeg foreslår noen enkle grep:


1) Statistikkprogrammet R har tusenvis av pakker tilgjengelig, det byr på helt andre muligheter enn Excel, er åpent tilgjengelig, du kan publisere script sammen med artiklene så man øker transparensen, det er gratis og åpent slik at alle forskere i verden kan bruke det og man kan beskytte seg mot overvåkning, personvernbrudd og spionasje effektivt. Men viktigst er kanskje at det kan bygges inn i alle slags nye moderne samarbeidsverktøy og publiseringsverktøy innen vitenskapelig kommunikasjon som gjør den livsviktige verifiseringen og replikasjonen mulig. Feilprosent på minst 50 prosent innen statistiske analyser av alt fra klassestørrelser til atferdsøkonomi kan man ikke leve med. R burde blitt standardverktøy for alle fag, også humaniora siden de må ha et vitenskapelig grunnlag for å samarbeide med naturvitenskap, og da er statistikk kjempesentralt, ellers så har man langt mindre sjanser til å sette seg inn i hva andre fagfelt driver med engang.


Tre dagers kurs vil være tilstrekkelig for at alle lærer dette.


2) LaTeX er en annen grunnteknologi. Hvis naturvitere ikke kan dele en formel eller figur engang med humanistene og samfunnsvitere i samme skriveverktøy og tidsskrifter, hvordan kan de da drive med samskriving og sampublisering? LaTeX er også gratis og open source som har tusenvis av pakker og versjoner og blir brukt i stadig mer av den åpne vitenskapelige infrastrukturen der samskriving og åpen fagfellevurdering blir implementert i moderne infrastruktur. Overleaf blir stadig tettere integrert med open science framework for eksempel.


To dagers kurs


3) Tidsmaskinen GIT er et versjonskontrollsystem som egner seg like godt for tekst som statistikk og er også open source, gratis og blir implementert i utallige verktøy. For eksempel så er dette systemet implementert i Authorea. Er det noe åpen vitenskap trenger er det å holde orden på versjoner for å kunne si hvem som kom på noe først slik at man får belønnet de som er flinke. Det er dessuten viktig å kunne gå tilbake til noe som ble forkastet på et tidlig stadium som likevel var en god ide, og finne ut hvem som skrev det og hva som nøyaktig ble skrevet. Statistikkprogrammet R bruker også GIT.


To dagers kurs.


Disse tre nærmest "muliggjørende teknologiene" prøver jeg å lære meg nå, men de har en bratt lærekurve, men man trenger ikke noen naturfaglig bakgrunn eller være spesielt intelligent for å lære dette. Det er likevel det som krever mest av studentene, men ærlig talt, man driver med vanskelige saker på et universitet.


Så de enkle og raske:


4) Zotero og lignende åpen kildekode referansehåntering er et godt alternativ til det proprietære programmet Endnote som er på kinesisk eierskap. Dvs. kinesiske myndigheter kan mest sansynlig gå ut og inn av dette programmet og skaffe seg oversikt over hva folk har i bibliotekene sine. Det kan gi god informasjon om for de som er interessert i å kartlegge folk. Zotero er moderne add-on i nettleseren, bruker webteknologi som er like god eller bedre enn gammeldagse lokalt installerte programmer. Zotero er moderne og kan kobles til moderne tjenester, Zotero er koblet til Open Science Framework for eksempel. Alle studenter trenger maks en time på å lære å bruke programmet, lage åpne eller private grupper ( også for deling og annotering av fulltekst selv om dette trengs mer enn en time).


5) Annotering ble 23. februar 2017 en webstandard og kommer til å bli bakt inn i alle nettlesere. Det kan brukes i "flipped classroom" undervisning, MOOCs, fagfellevurdering, borgervitenskaplig deltagelse, evaluering, på både PDF, nettsider, og flere andre formater som akademia bruker. Man trenger ca. 30 minutter på å sette opp konto og lære å bruke systemet.


6) OrcID er en tjeneste som identifiserer hvem som sier hva, og er derfor ypperlig for åpen vitenskap. Da kan man samle opp og dokumentere hva slags bidrag man har kommet med på for eksempel fagfellevurderinger, veiledning, samskriving osv. Dette tar 30 sekunder og sette opp konto, og kanskje en halvtime på å lære å bruke det til søknadesskriving og når man sender inn manus osv.


7) DOI er også en identifikator som brukes over alt, og som man kan få på arbeidsnotater og fagfellevurderinger. Det gjør det enklere å se hvem som har bidratt til forskningen. Jeg tipper at et undervisningsopplegg neppe trenger å ta mer tid enn en halvtime.


8) Tekst- og datautvinning kan brukes for å identifisere, kjemiske forbindelser, figurer, molekylstrukturer, norske dialekter, gener, DNA, osv. Det er derfor et felles verktøy som naturvitere og forskere kan ha stor nytte av. Supert for å gjøre unna den delen av systematic review som krever eksperter og arbeid. Peter Murray-Rust sier programmet bruker fem minutter på å gjøre det samme som eksperter ville brukt flere uker på. Teknologien er ikke søk, det er analyse, og akkurat som en student med Google kan gjøre like mye som et team med eksperter brukte ukesvis på for 20 år siden, slik vil analyse revolusjonere systematic review og mye annet. Teknologien kan forklares med et eksempel: Emneordsystemet til JSTOR består av 50 000 ord med forbindelser seg i mellom. Når man laster inn en bok, og maskinen leser appelsin, eple, pærer, så analyserer JSTOR det til å fortelle deg at boka handler om frukt. Jeg gjorde dette på en bok i JSTOR. To-timers kurs burde holde.


9) Bruk av preprintarkiver og åpne forskningsprosjekter og må læres. Studenter slipper ofte ikke inn i disse nettstedene, men det finnes mange alternativer der man får prøve åpen vitenskapsmetodene. Man kan for eksempel lage oppgaver på kurs der kravet er at man skal samarbeide med en student i en bestemt verdensdel eller et bestemt land, dele på fulltekstreferansene i Zotero, analysere datasettet i fellesskap, annotere i fellesskap, og skrive en felles rapport. To timer med kurs burde holde.


10) Preregistrere datainnsamling og en datahånteringsplan burde være obligatorisk for alle å lære. UB har allerede gitt kurs i dette. To timer bør kanskje holde.


Konklusjon: Tre kursdager med R må nok til for å få inn kommandoene og kunne komme så langt at man kan gjenfinne data og reprodusere grafer man finner i for eksempel The Economist. To kursdager på henholdsvis LaTeX og GIT må til for å kunne bruke systemene. Det blir til sammen 7 kursdager. De øvrige kan spres som minikurs på til sammen åtte timer.


Dvs. for å få lagt grunnlaget for samarbeid på tvers av naturvitenskapene, humaniora og samfunnsvitenskapene, så kan det, med gode kursopplegg, holde med 8 kursdager. Og istedenfor å lage et komplisert eksamensopplegg, så kan man kanskje legge opp pensum og innleveringsoppgaver slik at de blir uoverkommelige uten den kunnskapen som man lærer på kursene. Og legger man alt ut åpent, med OrcID og DOI, så er sjansene for å bli tatt i juks så høye og så lett å bevise at man får lære at åpen vitenskap nettopp motvirker juks, ikke legger til rette for scooping eller data parasitteri.




(Juks blir oftere og oftere avslørt. Roboter har så vidt begynt å ta over arbeidet i vitenskapelige tidsskrifter, og de blir sendt ut på nettet for å avsløre "fake News"slik IBM, VG og Aftenposten har begynt med, men de brukes også på vitenskapelige artikler med stor "suksess". Men også enkle men målrettede søkemetoder kan avdekke mye. For eksempel så ble Darwin ble tatt for juks etter at Google Books hadde fått digitalisert og OCR-skannet gamle bøker som viste at tre forskere i Darwins nærmeste krets kjente til teorien om makroseleksjon lenge før Darwin publiserte Origin of Species 1859. Her er beviset og den enkle metoden som ble brukt for å avdekke jukset (se lenke i første avsnitt).)