Thursday, December 7, 2017

Oversiktsartikkel om fagfellevurdering

I kveld fant jeg en fersk oversiktsartikkel, "A multi-disciplinary perspective on emergent and future innovations in peer review" med Jon Tennant som hovedforfatter, publisert på F1000 29. november 2017, som oppsummerte fint historien til fagfellevurdering, og med fine grafiske framstillinger fra de siste 30 årene med innovasjonene på fagfellevurdering av manuskripter. Inkludert er også en gjennomgang av Blockchain og kunstig intelligens brukt i fagfellevurdering. Rett og slett en ypperlig velskrevet og grundig gjennomgang uten å bli for lang. Anbefales på det varmeste! Det er etter min mening ikke noen tvil om at åpen fagfellevurdering i en eller flere former kommer til å slå gjennom. To tegn på dette er for det første at Bill and Melinda Gates Foundation for noen dager siden skrev under DORA erklæringen, og at de ca. 100 tyske forskningsinstitusjonene står fjellstøtt på kravene mot å droppe abonnement på tidsskrifter fra Elsevier. Jeg tror det betyr at Gates Open og de tyske universitetene skjønner at de greier seg uten den "prestisjeøkonomien" som forlagene tilbyr. Jeg tror de tror at de har et fullgodt alternativ, som høyst sansynlig er langt bedre enn hva kommersielle interesser kan tilby med hensyn til kvalitetsrangering og kvalitetskontroll. Bjørn Brembs anbefaler å si opp alle tidsskriftene, og det er mye som tyder på at alle vitenskapsnasjoner bare taper på å forlenge overgangsordningene med gull, grønn, hybrid open access. Proprietære tjenester som utgir seg for å være åpne som Berkeley Journals, Mendeley og SSRN viser at når brukermassen bare blir høy nok, så slukes de av forlagene. Det betyr at også Github og Authorea som i og for seg er veldig fine tjenester, kan gå samme veien som de andre "idealistiske" på ett eller annet tidspunkt. European Open Science Cloud og Open Science Framework er ganske geniale ved at de ikke eier dokumentene og dataene, men bare vil videreformidle dem. Timothy Gowers viste "proof of concept" av åpen vitenskap for matematikkvitenskapen på Muninkonferansen 2017 i Tromsø. Jon Tennant med 32 medforfattere gir et flerfaglig perspektiv på fagfellevurdering som utfyller Gowers. Da nasjonalbiblioteket sin open access plan i Finland fortalte at de slet med å få aksept fra universitetsbibliotekene, så kommenterte jeg i Tromsø at tradisjonelle tidsskrifter var tross alt en fire hundre år gammel publiseringsform, og alt det som tidsskriftene gjør kan gjøres bedre med publiseringsservice som Open Science Framework og F1000, omtrent som en PC eller Mac kan gjøre alt det en skrivemaskin gjør og mye mer. Tidsskriftforlagene aner vel at katta er ute av sekken, og det skal bli interessant om flere følger etter Tyskland med å si opp tidsskriftene framover. Det er ikke mer enn en eller to store vitenskapsnasjoner som skal til før det blir langt mindre lukrativt å publisere i tradisjonelle tidsskrifter. Bare i Norge så er ca. 70 prosent av tidsskriftartiklene de siste årene åpent tilgjengelig via Google Scholar ifølge "Increased impact for Open Publishing" av Susanne Mikki, Marta Zygmuntowska presentert på Muninkonferansen. Overgangsperioden med gull, grønn og hybrid, blir nok antagelig vurdert som på vei til å avsluttes av stadig flere nå, og det skal bli utrolig spennende de neste månedene, ja kanskje det bare er snakk om uker før de store overskriftene begynner å dukke opp.

Thursday, November 30, 2017

Gull, grønn og hybrid open access kun en overgangsordning, frie arkiver er løsningen

Bjørn Brembs skrev allerede at gull og grønn open access er bare overgangsordninger allerede i 2012, og det er mye som tyder på at stadig flere enn han nå ser at disse formene for open access ikke kan være en langsiktig infrastruktur. Bjørn Brembs forklarer sitt standpunkt enkelt og greit i dette intervjuet på bloggen til Scholastica 24. februar 2017 som jeg anbefaler på det varmeste:
"How Bidding for Publishing Services Could Lower Academic Journal Costs"

Her er et utdrag:
Only the existing model of Scholastica, Ubiquity, etc. is sustainable, as it allows for switching publication services, without interruption of service or access to content. Publishing in the future will be a service, not a content-hoarding-and-extortion business. 
If you had to pick one thing you could change to improve the future of research publishing what would it be? 
BB: All content-hoarding publishers become service providers.

Også Richard Poynder har skrevet om dette 27 oktober i innedningen av et intervju med Judy Ruttenberg i Association of Research Libraries i USA:

When the open access movement began it was focused on solving two problems – the affordability problem (i.e. journal subscriptions are way too high, so research institutions cannot afford to buy access to all the research their faculty need), and the accessibility problem that this gives rise to. Today, however, there is a growing sense that what really needs addressing is an ownership problem. 




Monday, November 20, 2017

Den ubehagelige sannheten om vitenskap: filtermekanismene virker ikke

Åpen vitenskap er på kollisjonskurs med hovedstrøms forskning ser det ut til. Grunnen er at det blir veldig vanskelig å innrømme for majoriteten av forskere at de har tatt grunnleggende feil opp gjennom sin karriere. Siteringsdataene som impact-factoren hviler på, og som har gitt mange forskere en jobb, er antagelig verdiløse. Jon Tennant skrev på Twitter 16 november ‘I am unaware of any body of evidence that links the impact factor to higher research quality.’ Bjørn Brembs responderte med at derimot det motsatte var tilfelle: "Right on the money. Here is the body of evidence that suggests that, if anything, the relationship is reversed: "

Nå begynner det vel å bli stadig sjeldnere at gode vitenskapsfolk ikke har fått med seg hvorfor vitenskapelige feil ikke kan fungere med tradisjonell fagfellevurdering og tradisjonelle mainstream forskningsmetoder, men for dem som ikke har fått det med seg så er denne historien verd å få med seg: "Daryl Bem Proved ESP Is Real Which means science is broken." av Daniel Engber i Slate. Obligatorisk lesning etter mitt syn. En historisk utvikling av den dårlige vitenskapen kan finnes i Andrew Gelmans bloggpost: "What has happened down here is the winds have changed" Posted by Andrew on 21 September 2016, 9:03 am

Det kommer til å komme flere og samfunnsøkonomi er en god kandidat hvis man skal tro "Why is Economics not an Evolutionary Science?" New Answers to Veblen's Old Question Leonhard Dobusch & Jakob Kapeller Pages 867-898 | Published online: 08 Dec 2014 og denne nyeste: "THE POWER OF BIAS IN ECONOMICS RESEARCH* John P. A. Ioannidis, T. D. Stanley and Hristos Doucouliagos

Det virker som at de som enda ikke har erkjent de enorme problemene i vitenskap, som at de ser det som naturlig at det blir en og annen feil, og trøster seg med at vitenskap i all hovedsak må være pålitelig, og at derfor i hovedsak fagfellevurdering og siteringsdata fungerer etter hensikten. Disse klassifiserer sikkert kritikken som en del av "fake news" eller noe slikt. Heldigvis så har EU og de fleste som finansierer innsett at slik er det ikke, og av denne grunnen så blir nå åpen fagfellevurdering, replikasjonsstudier, negative studier, preregistrerte studier normen. Åpen vitenskap er det som kjøres fram som redningen.

Problemet er også at forleggerne klarte å manipulere åpen vitenskap i fødselen da man allerede i 1961begynte med åpne digitale vitenskapsarkiver som dokumenter: The prehistory of biology preprints: A forgotten experiment from the 1960s Matthew Cobb. 

For ikke å glemme historien fra The Guardian "Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science? It is an industry like no other, with profit margins to rival Google – and it was created by one of Britain’s most notorious tycoons: Robert Maxwell." By Stephen Buranyi

Monday, October 30, 2017

Grundig og lettlest gjennomtenkning av åpen fagfellevurdering!

En av verdens beste matematikere og åpen vitenskapsredaktører Timothy Gowers har skrevet et fantastisk essay i The Times Literary Supplement med overskriften "The End of an Error?" Avslutningen er bare en av en rekke gode resonnementer som treffer blink:

An alternative system would almost certainly not be perfect, but to insist on perfection, given the imperfections of the current system, is nothing but status quo bias. To guard against this, imagine that an alternative system were fully established and see whether you can mount a convincing argument for switching to what we have now, where all the valuable commentary would be hidden away and we would have to pay large sums of money to read each other’s writings. You would be laughed out of court.

24,69 milliarder kroner investeres i åpen vitenskap i EU 2018 til 2020, samt EOSC i rute!

åpner EU pengesekken for satsing på åpen vitenskap for alvor med nesten 25 milliarder kroner. 
Open ScienceThe programme marks a step change in promoting Open Science by shifting from publishing research results in scientific publications towards sharing knowledge sooner in the research process. €2 billion will be channelled to support Open Science, and €600 million will be dedicated to the European Open Science Cloud, European Data Infrastructure and High Performance Computing.

Og ikke nok med det, Norges forskningsråd har skrevet under
European Open Science Cloud som har blitt stående uforandret siden juli 2017, og er offisielt 26. oktober. Det er et godt tegn!

Thursday, October 26, 2017

Stephen Hawkins oppfordrer til open access! 6426.86329215

Open access week feires nå på over hele verden, men det er ingen påmeldinger fra Norge som vises på verdenskartet over begivenhetene. Men på Cambridge University så er de med, og selveste Stephen Hawkins har i anledningen lagt ut sin doktoravhandling fra 1966, men med det resultatet at webserverne ble overbelastet av alle som ville laste den ned. Hawkins uttalte at 
Anyone, anywhere in the world should have free, unhindered access to not just my research, but to the research of every great and inquiring mind across the spectrum of human understanding," he said.
Mitt inntrykk er at det er færre og færre som er motstandere av åpen fri tilgang til all vitenskapelig informasjon, det blir bare for dumt i en verden med internett. Nå er den neste skansen de som mener tidsskriftforlagene fortsatt er en viktig bidragsyter, men det blir etter min mening for dumt å mene dette også så lenge det blir stadig flere topptidsskrifter der hele redaksjonen slutter i forlaget og fortsetter redaksjonsarbeidet uten store problemer, slik som Lingua til Glossa og Journal of Algebraic Combinatorics som flippet til Algebraic Combinatorics. Stuart Shieber skrev om kostnadene han hadde med Journal of Machine Learning i 2012, og anslo de reelle utgiftene på 6,5 USD som er 53 kroner og 18 øre for å være nøyaktig. Utgiftene som hovedsakelig skattebetalerne i verden betaler for de dyreste tidsskriftartiklene ligger på mange tusen ganger de reelle utgiftene. Sjefsredaktøren i Nature skrev selv i 2013 at de måtte hatt mellom 215012 og 322500 kroner per artikkel med Gold Open Access. Som er 6426.86329215 ganger mer enn det det faktisk koster. Shieber ble forsøkt nedsablet av de skarpeste advokatene med alle retorikkens og lobbyistene til forlagene har hatt tilgang til øverste hylle med akademikere og politikere over hele verden, men nå er ånden ute av flasken.

Thus, Peter Campbell, Editor in Chief of Nature noted: ‘if Nature was to make such a shift it would result in publication fees of 20–30 000 GBP/paper’ (van Noorden 2013).
Så nå med den tredje skansen som begynner å knekke i sammenføyningene som kan illustreres med et enkelt spørsmål: Hvis man skulle bygget opp et vitenskapelig system fra grunnen av i dag, ville man valgt modell etter trykte tidsskrifter? Selvfølgelig ikke. Tidsskrift-modellen har så mange grunnleggende svakheter som jeg tror er hovedgrunnen til den katastrofale feilprosenten av vitenskapelige sluttresultater i form av artikler, som ifølge mange empiriske undersøkelser ligger på omkring femti prosent. Det er etter det jeg har hørt og lest så og si en kjennsgjerning men som man ikke snakker så høyt om.

Det bringer oss til hovedpoenget som også kan illustreres med et par enkelt spørsmål: Hvorfor i alle dager har ultraproprietære kapitalister som Microsoftgründerne Paul Allen og Bill Gates blitt så glade i Creative Commons BY lisensen, som de kjempet med nebb og klør mot i en årrekke med hundrevis av advokater? Og hvordan har næringslivets venner som Joe Biden og EU-kommisjonen blitt så interessert i åpne data og åpen tilgang? Svaret gir seg selv, de har ikke noe valg, for USA og EU svekkes økonomisk relativt til India, Kina, Russland osv. for hver dag som går, og den gamle intellektuell eiendomsrettstrategien som var så effektiv, fungerer ikke lenger når gamle Vesten ikke lenger kan bestemme over verdenshandelen og utviklingsavdelingene og fabrikkene flytter til mye mer folkerike land enn USA og EU. Det er kanskje noen som tror at man kan tjene på å holde informasjonen unna disse nye vekstregionene, men det kan man bare glemme. Alt er allerede tilgjengelig via SciHub, gratis, og umulig å stoppe. Da står man igjen med å heller satse på det som det gamle Vesten har som sin siste store fordel, og det er åpenhet og røttene sine i opplysningstidens verdier. Da er åpen vitenskap et uunngåelig valg, og det har Vesten tydeligvis skjønt, heldigvis.

Friday, September 29, 2017

Vitenskapsministrene i G7 satser på Open Science

Ministermøtet for G7 landene som er Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Storbritannia, og USA, hadde møte med EU-kommisjonen for forskning, vitenskap og innovasjon 28 september 2017. De laget en åttesiders sammenfatning av det de hadde blitt enige om, og nesten en hel side omhandler åpen vitenskap. Men de fleste sidene er inne på åpen vitenskaps-tankegangen på en eller annen måte. Nå ser man at de store viktige vitenskapslandene i verden virkelig ser ut til å bli enige om hvilken vei som man skal gå, og da blir det antagelig mye lettere å få til overgangen fra vitenskap 1.0 til vitenskap 2.0. Her er lenken: G7 SCIENCE MINISTERS’ COMMUNIQUÉ Turin, 27 – 28 September 

Også European Open Science Cloud ser ut til å ha kommet godt i gang med planleggingen og med å diskutere de tabubelagte spørsmålene som mest har med opphavsrett å gjøre slik det framgår av den ferske workshopen: "IPR, technology transfer & open science Challenges and opportunities" som ble publisert 30. august 2017. I konklusjonen så skrev de at det var viktig å få fortgang i overgangen til åpen vitenskap. Det at man nå tar tak i de vanskelige dilemmaene som kulturendringer og den hellige kua opphavsretten kan være et tegn på at nå er de i ferd med å gjøre unna pratinga.

Viktigheten av bøker i en "post-sannhets verden" og artiklenes svekkelse

I forbindelse med The Guardians dekning av den årlige bokprisent til Royal Society så merker jeg meg at Brian Cox, som David Attenborough har beskrevet som den naturlige arvtakeren til de vitenskapelige programmene ved BBC, uttaler at bøker blir viktigere og viktigere i en post-factual world:
Broadcaster and particle physicist Brian Cox, who hosts the awards, said science books were “more valuable than ever in today’s so-called post-factual world”.
Dette har nok mye å gjøre med en trend som startet for en 7-8 år siden, som ble bemerket av David Bollier da han omtalte den store forskjellen på boka "The Wealth of Networks" av Yochai Benkler som kom i 2006, og en ganske lik bok tematisk sett, "The Penguin and the Leviathan: How Cooperation Triumphs Over Self-Interest" som kom i 2011 av samme forfatter.

En viktig årsak til den trykte og den elektroniske boka (Amazon Kindle), og formatet "monografi" er kanskje rett og slett at det blir forventet at vitenskapsfolk skriver forståelig i mye større grad enn tidligere, at det lønner seg å "åpne litteraturen" til folket, og at bøker som "The Sense of Style: The Thinking Person's Guide to Writing in the 21st Century" av toppforskere som Steven Pinker har kommet ut og klart å danne en ny standard for akademisk skriving. David Bollier forteller at det var en kollega som påvirket Benkler til å begynne å skrive forståelig: 
Benkler's migration from Harvard digital mandarin to business-oriented guru was apparently sparked when a colleague chided him that “density and academic writing norms are no less of a barrier [to public access] than copyright. They just exclude different people in different ways.” Chastened, Benkler set out to write a book that, while certainly no airport page-turner, is eminently readable and informative. It is not clotted with finely grained academic arguments and copious footnotes, yet neither does it feel as contrived as David Brooks' recent book surveying social science research. On the other hand, The Penguin has no bibliography or footnotes, which is a shame because there were many occasions in the book where interesting studies or books are cited, but there is no easy way to locate them.
Universitetsbiblioteket i Oslo har arrangert skrivekurs med Harald Eia for å inspirere studenter og ansatte til å skrive akademiske tekster bedre. Denne overgangen fra akademiske ugjennomtrengelige mursteiner av bøker og kringlete språk til lettforståelig og lettleste bøker, kan kanskje sammenlignes med overgangen fra latinske skrevne bibler som ble formidlet av prester til "folket", til at Tyndall tok mot til seg og oversatte biblene til engelsk. Her er en fascinerende video av Rufus Pollock som sammenligner denne åpningen av tekstene med åpen data-revolusjonen som vi har sett de siste årene.

Når det gjelder formater, så har som kjent artikler blitt mer og mer preget av "salamimetoden". I stedenfor å skrive en artikkel med mange gode poenger, så skriver man en artikkel for hvert poeng man har funnet. Slik sett så blir artikler ofte mer og mer fragmenterte. Dette kan ha bidratt til at monografi-formatet har klart seg såpass godt, fordi folk liker å lese om oppdagelser i kontekster.

Amazon Kindle har gjordt at ebøker har blitt utrolig lettvint, men den kan uansett ikke erstatte et stort fagbibliotek med trykte bøker fordi "Look inside" på Amazon ikke fullt ut kan erstatte opplevelsen med å stå ved en hylle med fysiske bøker som inneholder hundrevis av bøker innenfor samme tema som man kan bla i. Dessuten så er Amazon Kindle litt slik som datamaskiner var før internett, man kunne bruke dem til å føre regnskap og holde orden på hva man hadde i fryseren, men bortsett fra dette så var de ganske ubrukelige sammenlignet med når de ble koblet sammen med internett.

Åpne elektroniske bøker som kan danne forbindelser mellom leserne derimot, har potensiale til å bli bedre enn trykte bøker fordi man kan annotere dem i fellesskap, som med den geniale webstandarden og nettlesertillegget Hypothes.is. Man kan også lytte på bøkene. Men fortsatt så mangler disse den genialt raske blamuligheten som trykte bøker har med å sjekke referanser og lese på kryss og tvers på en brukervenlig måte. Og trykte bøker gir en variasjon fra hverdager som for mange er preget av lesing på skjerm. Lesing er som regel mye raskere og bedre enn opplesning også.

Trykte monografier har derfor på mange måter paradoksalt nok bare blitt mer populære, enda viktigere som format og formidlingskanal, og enda bedre verktøy for studier og forskning.

Vitenskapelige artikler, disse også paradoksalt nok, derimot har bare blitt dårligere, mer usanne, og blitt et format som kanskje er den grunnleggende årsaken til de største problemene innen vitenskap i dag. Som avgående redaktør Harlan M. Krumholz i tidsskriftet Circulation skrev på redaktørplass 10. november 2015 at tidsskrifter er:   Too Slow, Too Expensive, Too Limited, Too Unreliable, Too Focused on the Wrong Metrics, Too Powerful, Too Parochial, Too Static, Too Dependent on a Flawed Business Model.
http://circoutcomes.ahajournals.org/content/8/6/533

Monday, September 18, 2017

"Alle" forlag dropper Ingelfinger-regelen

Det er ikke mange måneder siden Ingelfinger-regelen var ei hellig ku, men nå har denne anakronismen blitt forlatt av de fleste store forlag ifølge denne listen fra Wikipedia: https://en.m.wikipedia.org/wiki/List_of_academic_journals_by_preprint_policy

Paul Graham trer støttende til

Det hjelper veldig når tungvektere som Paul Graham  trer støttende til for åpen vitenskap slik han gjorde på Twitter 17. September 2017 med spørsmålet:

"How long will research remain behind paywalls? (I don't mean this as a rhetorical question. I really wonder how long it will take to fix.)"
 Graham fikk mange svar og det er tydelig at åpen vitenskap nå har blitt et slags kjennemerke på de som forsøker å tenke i lange linjer og store perspektiver. Da kommer teorien til Are Kalvø om å Være trendy til nytte. Hans definisjon på å være trendy gikk så vidt jeg husker ikke ut på å være først, men å ikke være sist 😆

Wednesday, August 30, 2017

Eksempel på Pinkers empiri

Steven Pinkers empiriske undersøkelser om at kunnskap løfter hele verden kan kanskje eksemplifiseres med nedlastingshistorikken til åpen tilgangsboka til Michael Nielsen. Den er brukt av ca. 2,5 millioner _personer_ (ikke antall nedlastinger) i 229 land. Som Nielsen skriver på Twitter så er mesteparten overfladisk bruk, men han mener at mer enn 100 000 har brukt boka til seriøse studier, og legger til at dette er svært uvanlig for såpass spesialisert faglitteratur.

Wednesday, August 23, 2017

Hypothes.is er prøvekjørt på bibliotekskurs

Hypothes.is er nå prøvekjørt i bibliotekskurs. Det ser ut til å fungere fint under den forutsetningen at alle i gruppen bruker Google Chrome nettleser med Chrome sin Hypothes.is "Extension". Heldigvis så ser det ut til at Chrome nettleser er veldig populær nettleser blant studentene, og det er ofte mulig å få den installert nettleseren på institusjonseide datamaskiner uten administrasjonskonto.


Hypothesis funksjonen virker veldig fint på "hosted PDF", men når det kommer til bøker fra proprietære lisensbaserte leveranser så er man avhengig av at forlagene har bygget inn Hypothes.is i grensesnittet.


Oxford Handbooks har også en litt merkelig oppførsel ved at når de ser at man bruker den via.hypothesis adressen som først i URLen så blir man automatisk omdirigert til en 404-side. Men det lar seg rette ved å laste ned PDF fra Oxford handbooks og annotere den. Wiley Encyclopedia of human geography fungerte akkurat motsatt, ved å tillate HTML-annotering, men ikke PDF for den var rammet inn.


Ellers så fungerer Hypothes.is ganske prikkfritt på de store leverandørene av artikler. Project Muse, JSTOR, ScienceDirect.com, Link.Springer.Com, er lett å annotere.


Man må imidlertid ha tilgang til artiklene som vanlig fra Campus. VPN annotering har jeg ikke prøvd enda, men regner med at det kan bli litt kluss der.


Bøker, rapporter, stortingsmeldinger, arbeidsnotater eller artikler med åpen tilgang fungerer fint, og for å få samarbeid om deling av annoteringer så har man kjempemuligheter med åpen vitenskap.


Understrekingsfunksjonen er privat, og det er kanskje like greit siden andre ikke så lett kan se hva man mener med kun en understrekning.


Akkurat nå så tenker jeg at det bare er et tidsspørsmål før alle begynner med annotering, og kanskje kan det endre måten å lese dokumenter på, ved å lett finne fram til svake eller sterke deler av dokumenter med hjelp fra andre.

Jeg fant en artikkel om studieteknikk i dag som også viser at man lærer mer av å hente ut som å hente inn, og tenkte at det er jo ganske likt det man gjør når  man skriver kommentarer i en tekst. http://www.vg.no/annonsorinnhold/smart/komplett/386-studer-smartere-laer-mer-pa-kortere-tid-med-tre-enkle-grep

Når man deler en tekst så blir man også bedre til å skrive slik videoen til Marianne Lien sier på Søk og skriv.

Oppdatering: Jeg sjekka en bok fra Routledge som bruker Adobe Flash Player, det fungerte ikke med Hypothes.is. Men det går an å laste ned boka lokalt på egen PC som PDF og annotere, men det er mye vanskeligere, dersom det i det hele tatt går. Se her for denne avanserte teknikken: https://web.hypothes.is/blog/annotating-pdfs-without-urls/



Forskningsbibliotekers framtid med åpen vitenskap

Elliott Shore og Judy Ruttenberg  som er henholdsvis Executive Director og Program Director for Strategic Initiatives Association of Research Libraries skriver i et kortfattet leserbrev til The Chronicle of Higher Education 21. august at bibliotekene sin kjernevirksomhet ikke er å kjøpe inn eller administrere lisenser, men å beskrive, ta vare på og organisere, kunnskapskilder. Overskriften på bloggposten deres har derfor også tittelen:
Open-Access Platforms Are Key to Research Libraries’ Core Mission  
Jeg er enig i at bibliotekene har en spesiell kompetanse på å beskrive metadata og organisere kunnskapskilder som ikke er lett å erstatte med hverken teknologi eller andre yrkesgrupper som it-folk. For eksempel synes jeg å ha sett at it-eksperter har en kultur for å tenke på lagring av administrative dokumenter og regnskaper med langt kortere tidshorisont enn biblioteksfolk, og med helt andre krav enn universell gjenfinning for allmenheten. It-folk er etter min mening også generelt mindre oppmerksomme på den vitenskapelige konteksten som publikasjonene inngår i. Det er svært vanskelig å snu kulturer til å tilpasse seg andre krav.


På den andre siden, så mener jeg også at biblioteksektoren henger igjen fra gamle dager, og bruker for mye ressurser på å utvikle ekspertisen innenfor det gamle paradigmet som ble skapt rundt de tradisjonelle litterære systemene. Når en av de mest toneangivende biblioteksforeningene sier de ønsker å satse på åpen vitenskap, så er det et skritt i riktig retning, men det spørs om bibliotekssektoren kan ende opp som Kodak likevel på grunn av for mange motstridende indre krefter.

Monday, August 21, 2017

Universitetet i Helsinki med åpen vitenskap anbefalinger.

Universitetet i Helsinki som er inne på topp hundre listen til Times Higher Education sin liste med 91 plass har åpen vitenskap som en strategisk plan. Rektoren Jukka Kola sier at
“Our open science and open publication policy and guidelines are steps towards a future where all academic knowledge is freely available to everyone,”
Universitetet i Helsinki har nå laget retningslinjer for åpen publisering som er å finne her.

Saturday, August 19, 2017

EU kommisjonen med 80 sider med forslag til åpen vitenskapsevaluering av forskere

EU-kommisjonens forslag har tittelen:


Evaluation of Research Careers fully acknowledging Open Science PracticesRewards, incentives and/or recognition for researchers practicing Open Science
Det kan bety at forskere får et nytt sett med insentiver som kan påvirke hvor interessert de er i åpen vitenskap. Den siste studien jeg har sett mener jeg viser 20 prosent flere siteringer på åpen publisering, så det blir da kanskje en lavthengende frukt som er enkel å få med seg.

Thesis Commons er åpnet!!

https://cos.io/about/news/center-open-science-launches-thesis-commons-open-source-platform-theses-and-dissertations/

Friday, August 18, 2017

Elendige liv viktigere enn talent for vitenskapelige gjennombrudd

Sosialantropologen Anton Bloc har i boka "Radical Innovators: The Blessings of Adversity in Science and Art, 1500-2000" studert livet til noen å nitti vitenskapelige genier de siste fem hundre årene, og har funnet ut at samtlige led av sosial ekskludering av forskjellige årsaker, som depresjon, syfilis, døvhet, fattigdom, undertrykte minoriteter osv.


Arendalsuka er den sosialt polerte eliten sitt dansegolv, og de markedsfører seg som en møteplass for gode ideer mellom folket og samfunnsaktørene, og den 15. august så var temaet: "Universitetenes og høyskolenes bidrag til omstilling og innovasjon". Rektorene og Forskningsrådet virket ifølge journalist Espen H. Bjørgan fra Universitetsavisa enige om at man må ta risiko og satse tverrfaglig, men problemet er kanskje at tellekantsystemet og den sterke motstanden mot åpen vitenskap har ført til at de tidkrevende og radikale forskerne ikke får noe drahjelp.


Ta noe så enkelt som forurensning av drikkevann i byen Flint i USA. Marc Edwards som var en politisk ukorrekt forsker uttalte dette:
We’re all on this hedonistic treadmill — pursuing funding, pursuing fame, pursuing h-index — and the idea of science as a public good is being lost.

This is something that I’m upset about deeply. I’ve kind of dedicated my career to try to raise awareness about this. I’m losing a lot of friends. People don’t want to hear this.
Eller Peter Higgs som skrev om at han ville blitt utstøtt fra akademia under det nye regimet med tellekanter:
Higgs said he became "an embarrassment to the department when they did research assessment exercises". A message would go around the department saying: "Please give a list of your recent publications." Higgs said: "I would send back a statement: 'None.' "
Det ser ut til at alle i akademia for tiden tror på ideen om at man kan importere konkurransesystemet fra næringslivet inn i akademia og ende opp med store mengder forskning av høyeste kvalitet. Hvor mange av disse noen å nitti geniene i vitenskapshistorien ville fått gjennomslag for sine ideer i dagens tellekantsystem?

Friday, August 11, 2017

Se selv! Om deling av kvalitative data innen samfunnsvitenskapene

Colin Elman and Diana Kapiszewski  har skrevet en fin artikkel om fordelene og utfordringene med å dele kvalitative data innen samfunnsvitenskapene i Inside Higher Education med tittelen: "Benefits and Challenges of Making Qualitative Research More TransparentIn the quest to make research more open, sharing qualitative data presents challenges and opportunities."


Elman og Kapiszewski bruker et tenkt eksempel på at en forsker interjvuer en gruppe soldater som deltar i en borgerkrig om sensitive spørsmål som har med hva slags personlige erfaringer de hadde gjordt seg for at de valgte å delta i borgerkrigen. Forskeren kan velge å transkribere intervjuene og lage lenker inn i artiklene eller bøkene han eller hun skriver slik at leseren kan se hvordan forskeren tolket informasjonen. Gjerne med informasjon som er relevant for tolkningen, men med tilstrekkelig de-identifisering slik at andre ikke skal kunne identifisere hvem som ble interjuet.


Jeg synes dette eksempelet fra Elman og Kapiszewski ligner på det den norske regissøren Deeyah Khan gjorde da hun intervjuet jihadister for å finne ut hvorfor de valgte som de gjorde. Hadde allmennheten hatt tilgang til de kvalitative dataene så kunne hvem som helst fått mulighet til å vurdere hvor viktig søking etter mannsrollen var sammenlignet med religiøs påvirkning. Andre øyne kunne lagt merke til andre mønstre ved intervjumateriale enn det Deeyah Khan gjorde og kanskje kommet med alternative tolkninger. Kan hende så ville Khan sine tolkninger fått mye mer gjennomslag i integreringspolitikken dersom de kvalitative dataene var de-identifisert og lagt gjordt tilgjengelig. "Se selv!" er ofte det som må til i mange situasjoner.


Det er åpenbart at deling av data kan være helt avgjørende for gjennomslag for forskning, både vitenskapelig og for forskningens anvendelse på samfunnet. Elman og Kapiszewski nevner mange fordeler for utfordringer, blant annet at når infrastrukturen og praksisen for deling blir innarbeidet så kan det åpne opp for mer samarbeid i framtiden.



Thursday, August 10, 2017

Den trykte boka står fjellstøtt innen humaniora og samfunnsvitenskap, men åpne e-bøker vokser raskt

Knowledge Unlatched som er et prosjekt der biblioteker går sammen for å frikjøpe bøker for åpen tilgang har allerede utgitt fem hundre bøker, og 450 bøker skal komme snart. Forlagsfolk rapporterer om at monografer står sterkt som format, og at det er sterk økning i etterspørselen om å få publisere åpent. Rebecca Pool rapporterer dette i Research Information.



"Perhaps not surprisingly, the researchers discovered that many welcome open access, but confusion exists around its benefits for books, with few ready to move to Gold open access anytime soon.
But anxieties aside, research also indicated that the academic monograph is still highly valued in scholarly circles and can look forward to a bright future in a mixed print-electronic, network-enhanced format. Talk to some of the key HSS publishers of today, and these positive findings are supported."

Kampen om dataene om dataene hardner til

Google skjønte tidlig at dataene om dataene er det som teller, og ved hjelp av denne kunnskapen så har de vokst fra null til 650 milliarder USD i markedsverdi siden 1998. Nå leder Elsevier i kampen om dataene om dataene blant de kommersielle forlagene, med Open Science Foundation som den ledende utfordreren fra åpen vitenskap ifølge Paul Basken i Chronicle of Higher Education i artikkelen "Elsevier Is Becoming a Data Company. Should Universities Be Wary?" Selv om åpen vitenskap har lyktes i å presse fram en delvis åpning av forlagene og institusjonelle arkiver slik at 47 prosent av artiklene som søkes etter er å finne lovlig og gratis tilgjengelig, og med SciHub så har man tilgang til det meste, så er det likevel dataene om dataene som betyr noe for å øke kvaliteten på forskningen. Dataene om dataene gir kontroll over rammeverket for forskningen og vil med høy sansynlighet gjøre universitetene like avhengige av Elsevier som reklamebransjen er til Google.


Det foregår nå en diskusjon om åpen vitenskapsbevegelsen er en "bevegelse", et "community" etter stilen fri programvare, eller en klubb. Det er viktig å ikke bli fanatisk og monoman, og når noen melder fra om at det er sekteriske tendenser så er det viktig å ta det på alvor. som da
Sam Schwarzkopf skrev bloggposten "Is open science tone deaf?" Det er også viktig å få med seg perspektivene fra forlagene, der er Elsevier veldig aktive på Twitter og via sin lobbyorganisasjon "Scholarly Kitchen". Jeg synes den som traff best var en Twitrer ved navn Daniel Shanahan som skrev at det først og fremst var et rammeverk:
A framework. It has elements of the others, but to me it's more of a method/framework for how it all works; like guidelines for science.
Jon Tennant responderte slik med et smil på slutten:
Oooooh. I love that! And I'm sure the will too!  
Open Science Framework har en svært detaljert politikk for å dele dataene om dataene og har bundet seg til å aldri å kunne selge seg på markedet og aldri kunne monopolisere innholdet, se side 24 her:  Nosek, B. A. (2017, March 6). Center for Open Science: Strategic Plan. Retrieved from osf.io/x2w9h


First, as a provider of public goods, COS does not need to survive as an organization for the
services to survive for the community. All products have open, liberal licenses. Being open
means that all of the source materials and code are publicly accessible. If COS disappears,
other groups can operate services that are still providing value for the community. Moreover,
COS has established a $250,000 preservation fund. In the event of COS’s closing, the
preservation fund guarantees long-term hosting and preservation of all the data and content
stored on the OSF (50+ years based on present costs and use). Other preservation tools such as mirroring capability will further enhance the survival of all public content on the OSF. Also, COS makes it easy for users to get their data and materials out of the service for self-archiving or to move it elsewhere. These steps reduce the risk of adopting COS services.


Åpen vitenskap er først og fremst et rammeverk, retningslinjer for hvordan bedrive moderne vitenskap. Infrastrukturen og dataene om dataene bør for vitenskapens beste over i "the Public Domain" slik Open Science Framework foreslår og binder seg til i praksis.

Wednesday, August 9, 2017

Gresk og latinsk litteratur blir skannet og delt

Harvard har fått skannet store mengder klassisk litteratur til prosjektet Open Greek and Latin Project som holder til ved Universitetet i Leipzig. Målet er å tilgjengeliggjøre via internett hele fire tusen års greske og latinske skrifter fra alle slags medier som papyrus og håndskrevne manuskripter, med nøyaktig versjonskontroll ved hjelp av samme versjonskontroll som man bruker for å skrive programvare til datamaskiner. Så utsatt som bøker har vært i det siste som ved ødeleggelse av biblioteket i Timbuktu og Mosul, så burde kanskje flere arabiske land også få skannet historiske skrifter, og kanskje laget skikkelig tredimensjonale modeller av minnesmerker før de blir jevnet med jorden slik som tempelet i Palmyra.

Tuesday, August 8, 2017

Åpen vitenskap som middel mot pengemakt og politisk makt får handa på rattet i forskningen.

I Norge så er det mange som jobber med åpen tilgang, men jeg kan ikke huske at det har vært noen klart definert lederrolle for dette enda. Massachusetts Institute of Technology (MIT) som er verdens beste universitet 2017 ifølge den viktigste rangeringslisten av universiteter, har et bibliotek og et universitetsforlag som også ligger på helt i tet i satsningen på åpen vitenskap, og opp mot ti år foran i løypa foran de fleste universiterer. Selv om MIT er et middels universitet på bare 12 000 studenter sammenlignet med Oslos over 30 000, så utvider de grensene for vitenskapen i høyt tempo.


19. juli i år så laget de en ny lederfunksjon for MIT Press for åpen tilgang "Announcing a new open access leadership function at the MIT Press". Det som er interessant er at MIT Press ledes av bibliotekdirektør Chris Bourg "The Director of Libraries is responsible for the MIT Libraries and MIT Press." og her kommer rosinen i pølsa, samordningen mellom biblioteket, forlaget, og universitetet foretatt av studenter, forskere, bibliotek og forlag:


Elsewhere at MIT, the focus on open academic and teaching resources continues to grow, as evidenced by the strong recommendations regarding open scholarship within the MIT Future of Libraries report, and the creation of the MIT OA Task Force. The new role under Lindsay’s direction addresses the need for consistent strategy and messaging in our approach to open digital models at the MIT Press, along with our capacity to grow open publishing partnerships at MIT and beyond.
MIT støtter og er ganske sterkt involvert i hele 22 eksterne åpen tilgang prosjekter, blant annet Knowledge Unlatched og har vært med å drive fram dette initiativet slik at det faktisk fungerer som en innovativ åpen tilgang måte å finansiere bokproduksjon på. Listen over biblioteker fra topp-insitutsjoner er lang.


Hva er det MIT skjønner som få andre har skjønt, jo, de vet at delingen mellom konsum av bøker på biblioteket, produksjon i forlag, og forskningsaktivitetene er falsk, og at denne forståelsen gir et netto tap for vitenskapen som helhet, inkludert dem selv.


Sektordelingen der de tre organisasjonene: bibliotek, forlag og forskning, hver for seg skal passe på sine interesser er grunnleggende feil, fordi forskningen skjer på alle tre steder. Det smarte som MIT gjør er å skaffe seg handa på ratte over å definere forskningen. De har gjordt det helt siden 1995, og de fortsetter lederskapet sitt med full kraft. Ernesto Priego har i en annen sammenheng identifisert denne sammenhengen i bloggposten "Scholarly Communications On Fire: What Can We Do?"


“Scholarly communications” is the whole cycle of scholarship itself. [min utheving] The separation between the understanding of what kind of infrastructures make academia fuction as such from the work of ‘research’ has only benefited those who provide the ‘solutions’ at high cost to institutions, and who profit excessively from cultural production that is given to them practically for free.
MIT begynte med åpen tilgang da bare det å publisere en Wikipedia-artikkel ble ansett som undergravende for akademiske forfattere og vitenskapen, umoralsk og ulovlig. MIT-ledelsen har aldri latt seg skremme av pengemakta fra å gå først i fronten for åpen vitenskap, for de har visjoner om å produsere vitenskap av en renere sort enn den som lar seg forme av pengemakta. Det er mulig jeg går helt surr i tallene men i dag er markedet for vitenskapelig kommunikasjon verd 13,52 billioner kroner, dvs. 13,52 millioner milliarder kroner ifølge det kinesisk-eide Clarivate som nå kupper åpen vitenskap forslaget med åpen fagfellevurdering. Paradoksalt nok etter at forlagene har vært bremseklossen for åpen fagfellevurdering i alle år.
The combined strengths of Clarivate and Publons will address critical research challenges in the $1.7 trillion global research market, including fraudulent Scientific research, inefficiencies in peer review that slow down research and identifying and understanding top research as funders increasingly demand demonstrable impact and proof of contributions to the research environment. Peer review is at the heart of solutions to these challenges and will drive future improvements across the research ecosystem.
Med Elseviers oppkjøp av Bepress og SSRN, så ser man et interessant mønster:


Forlagene er for åpen vitenskap og en radikal overgang til disse metodene, men bare hvis de får handa på rattet. Og når de får handa på rattet på infrastrukture, så får de bestemme premissene for forskningen i "big data-alderen" akkurat som de har fått bestemme med den latterlige impact-factoren i et par tiår. Det kommer til å påvirke forskningen slik Peter Higgs fortalte i 2013: "Peter Higgs: I wouldn't be productive enough for today's academic system"


Dagens universitetsadministratorer tror fremdeles på Bill Gates mantra fra 1996 om at "Content is King" og ser ikke at de store forlagene posisjonerer seg for å få kontrollen på forskningen via "big data". Den smarte Antropologen Christopher Kelty er blant de få som skjønner tegninga ved siden av MIT-ledelsen, og han skrev den gode artikkelen "It’s the Data, Stupid: What Elsevier’s purchase of SSRN also means" De som lar vitenskapen kastrere av mektige politiske eller økonomiske interesser båssetter dem som ikke bøyer av som rantende og sinte:  "The critical qualitative analysis of the state of scholarly communications today is often disqualified as ‘ranty’ and ‘angry’, and seen as not pragmatic. " Heldigvis er det folk som Richard Dawkins og Steven Pinker som tar til motmæle mot totalitære ideologier og ikke er redd for den politisk korrektheten i akademia. Og dem som bare er opptatt av rangeringer og impact-factor glemmer fullstendig det kritiske perspektivet som er hovedjobben til vitenskapsfolk, og man får en storproduksjon av fake vitenskap på kanskje så mye som 50 prosent og latterlige konferanser og tidsskrifter bare for å få opp kvantumet. Afrikanere og latinamerikanere reiser verden rundt, som på Scandic Hotel på Hamar eller Trondheim for å la seg avfotografere på fake konferanser og publisere i fake tidsskrifter, er det betalt av utviklingshjelp? Psykologi har i lengre tid forsøkt å nærme seg medisin, omtrent som økonomi har forsøkt å bli fysikk, med det resultatet at de har omfavnet tellekanter og impactfactor og pengemakta. Nå sliter disse fagene ganske så heftig med ettervirkningene som er titusener av artikler som ikke lar seg ettergå eller som er direkte feil. For ikke å snakke om holdningsproblemer, mange har tydeligvis glemt hva de driver med.


Konklusjonen er kanskje at bare det å bestemme seg for å stå opp mot pengemakta og politisk makt i seg selv, bidrar substansielt til å øke kvaliteten på forskningen.


Monday, August 7, 2017

Studentene blir hyllet, og fryktet

En PhD kandidat forteller om hvorfor han/hun forlot akademia burde leses av studenter som kommer til universitetet. Avslutningen som Chris Hartgerink hadde funnet viser hvor viktig det er å være kritisk til det man blir servert:


When I was in graduate school during course work, a fellow grad student told me this anecdote: Just as their seminar had finished up, and the 10 or so students were mulling around and packing their things, the professor, who was nearing retirement, turned to them and said: you have no idea how much the faculty is afraid of you graduate students.
Intimidated by our enthusiasm, our youth, and our ideas. The paradox of advising is that they are essentially training their replacements, who, most likely, will over-turn and repudiate much of what they have spent their entire career building. I’m talking about ideas here. I’m also talking about methodologies, epistemologies, and pedagogies. 


Det nye rektorteamet på UiO ønsker studentene velkommen med bloggposten "UiO åpner dørene", men det er ikke så mye antydning til å være kritisk og stille spørsmål, her er det nærmeste jeg kommer dette i teksten:


Som nye ledere av UiO vil vi sette studentene først; sette den forskningsbaserte undervisningen først. Kunnskapsnasjonen Norge er helt avhengig av fornybar hjernekraft, og ved UiO utvikles de kommende generasjoner som tenkende og omtenksomme samfunnsborgere. Derfor nøler vi ikke med å si at studentene helt klart er vårt viktigste bidrag til samfunnet. 


Det kommer kanskje av at universitetene har adoptert tanken om at de er i konkurranse med andre universiteter og at høye søkertall og høyt nivå på studentene hjelper en i rangeringene. Akademia er nok mer et marked der kvantum og prestisje snart har inntatt hver krik og krok av tenkningen.



Beskyldninger om "dårlig tone" og religionskrigere i åpen vitenskap

Psykologen Chris Chambers har tidligere spurt Susan Fiske om hun kan klargjøre hva hun mente med metodologisk terrorisme. Nå skriver Chambers at han vil avslutte denne debatten om dårlig tone i bloggposten "Why I hate the ‘tone debate’ in psychology and you should too " 5. august 2017. Han får veldig gode tilbakemeldinger på Twitter. Det får også andre bloggposter som latterliggjør denne kritikken av "dårlig tone" som John Schmidt 6. august i Medium med tittelen: "Dear In Our Labs: I’m “On The Fence” about Open Science A reader writes In Our Labs for advice". Susan Fiske har gått høyt ut med temmelig kraftig ordbruk om åpen vitenskapsfolk og selv om hun påroper seg å være for åpen vitenskap så bruker hun ord som inkluderer:
-Mob
-Online vigilantes
-Self-appointed data police
-Personal ferocity
-[they are] crashing people
-Unmoderated attacks
-Unaccountable bullies
-Adversarial viciousness
-Methodological terrorists
-Dangerous minority
-Destructo-critics
-They attack the person (oops)
-Self-appointed critics


Chris Chambers har skrevet sitt forslag til hva som bør gjøres i psykologiforskningen i boka: The "Seven Deadly Sins of Psychology: A Manifesto for Reforming the Culture of Scientific Practice" Chris Chambers Hardcover | 2017


Replikasjonskrisen er ikke unik for psykologi. Sosiologen Duncan J. Watts mener i artikkelen "Should social science be more solution-oriented?" at samfunnsvitenskapene bygger et Sarah Winchester mysteriehus ved å være så dårlig til å være transparent og replikerbart.


Nå ser det ut til at beskyldningene om at åpen vitenskap er en religiøs bevegelse ikke blir noe annet enn noen få harde angrep som ikke ser ut til å få noe momentum på tross av mange invitasjoner. Kanskje folk skjønner at de kritiske argumentene rett og slett ikke holder vann?

Friday, August 4, 2017

Liksom-akademiske konferanser florerer

Det er en ny trend med å koke sammen nettsider med konferansemateriell og lage liksomkonferanser for forskning på hoteller over hele verden. Huffington Post har publisert en informativ omtale av dette fenomenet skrevet av Dr. Madhukar Pai og Eduardo Franco med tittelen: "Predatory Conferences Undermine Science And Scam Academics". Denne artikkelen fant jeg lenke til i en artikkel fra På Høyden, "Lurt til å reisa på konferanse" skrevet av Hilde Kristin Strand. Bra journalistisk arbeid av Strand! Publikasjonene følger akademiske normer for lay-out og har masse referanser så de ser ut som akademiske arbeider, men et par stikkprøver viser at det er bare tull. Sjekk selv. Det var morsomt at et hotell på Hamar ble plukka ut som til fotografering av en plakat og noen "forskere" fra Afrika og Asia som kommer for å posere som akademikere på "viktige konferanser". Jeg lurer på hvor disse pengene kommer fra? Forhåpentligvis ikke fra det norske bistandsbudsjettet eller noen veldedige organisasjoner som satser på "forskning og utdanning", for dette er bare tull. Artikkelen i New York Times av "A Peek Inside the Strange World of Fake Academia" forteller om forskere som skrev artikler med autocomplete på mobilen sin og fikk artikkelen akseptert på en konferanse i løpet av tre timer. Jeg vet om norske forskere også som delvis er med på dette opplegget, så det er ikke bare for lurendreiere fra korrupte land som driver med dette. Her er noen lenker for dem som har interesse å ta dette fenomenet i nærmere øyesyn:
Organisasjoner / konferanser
http://researchworld.org/
http://researchworld.org/calender.php
www.academicsworld.org/
http://www.academicsworld.org/Conference2017/Norway/2/IC3SE/
http://iastem.org/
http://theiier.org/
http://www.icpes.org/
http://www.icstem.com/
Konferansekalendre
http://conferencealerts.info/
https://www.allconferencealert.com/
https://10times.com/norway/conferences
Publikasjoner
http://www.oricpub.com/
http://researchplusjournals.com/
Annet:
http://worldresearchlibrary.org/
http://conferencegallery.com/







Unpaywall me og OA Button kan integreres i bibliotekenes lenketjenere

Jason Prime som er en av oaDOI utviklerne hadde en interessant kommentar med en lenke, til bloggposten "Why Unpaywall will be a game-changer" til Jon Tennant 1. mai 2017. Prime viste til at de hadde laget en løsning som var lett å sette opp i SFX som svært mange bruke, og allerede 28. mars hadde over 600 biblioteker på verdensbasis (av totalt ca. 2000 SFX biblioteker) tatt den i bruk. Dette resulterte i over en million forespørsler for tjenesten om dagen. Som Tennant er inne på så kan dette føre til at Academia.edu og ResearchGate blir mindre nødvendige fordi man kan velge preprintarkiver og institusjonelle arkiver som hjem for artiklene, og la numeriske identifikatorer som DOI og OrcID sørge for at informasjonen spres på tvers av systemene.

Thursday, August 3, 2017

Internasjonalisering ved norske universiteter - hva er poenget?

I den siste tiden så har antall utenlandske forskere i norske universiteter vært et tema. Debatten har vært i stor grad handlet om synsing om internasjonal konkurranse bringer inn nye impulser vs. behovet som samfunnet har for lærere og forskere som forstår norsk språk og kultur. Anja Sletteland har tre gode poenger i teksten "ForskningskonfliktInternasjonaliseringen splitter akademia – med god grunn." som ble publisert på hennes blogg og sto på trykk i Klassekampen den 27. juli 2017. Her vil jeg ta tak i Sletteland sin første observasjon som helt tydelig stammer fra en person som er vandt med å tenke kritisk:
Hypotese 1:
Det ligger ingen gjennomtenkt strategi bak internasjonaliseringen. Utveksling, åpne stillingsutlysninger og publisering i internasjonale tidsskrifter har blitt mål i seg selv, basert på en antakelse om at dette vil styrke norsk forskning.


Hva burde vært poenget med internasjonalisering? Jeg kom på ideen etter å ha lest om Darpa (amerikansk militærforskning som fant opp internett) sine planer om å lage en Bullshit-detektor for vitenskap, og fra denne artikkelen i Wired kom jeg over til Microsoft sin sosiolog Duncan J. Watts kritikk av samfunnsvitenskapene i artikkelen "Should social science be more solution-oriented?"  Nature 10. januar 2017.


I den uhyre interessante artikkelen til Watts så henviser han til Jerry Davis som beskriver samfunnsvitenskapene som Winchesterhuset som Sarah Winchester bygde med dører som fører midt i veggen og trapper som ender rett i en vegg. Målet må være å få samfunnsvitenskapene til å bli løsningsorientert og bli etterprøvbart i langt større grad enn i dag. For å gjøre dette så kan samfunnsvitenskapene lære opp egne doktorgradsstudenter til å tenke helhetlig og lage studier som lar seg replikere, samt ansette forskere som har kompetanse på de forskningsspørsmålene som fagmiljøene er enige om trengs å forskes på. Da velger man de som passer uansett om de er utlendinger eller fra Norge. Stig Frøland hadde teksten "Blokkerer talenter" i Klassekampen 3. august 2017 der han skriver at utenlandske doktorgradsstudenter i liten grad bringer med seg nettverk og nye impulser, og at Norge har et spesielt ansvar med å utdanne egne doktorgradsstudenter.


For naturvitenskapene så er det enklere med internasjonalisering, for der er man i høy grad enige om hva som trengs å forskes på og hvilken kompetanse som man kan få tak i. For disse fagmiljøene er ikke internasjonalisering noen debatt, de bare gjør det fordi det er naturlig.


Alexander Refsum Jensenius har foreslått et "The European Cultural Brain Centre" som følger denne malen om å være løsningsorientert på mange måter, og siden Digital humaniora er åpen vitenskap så følger replikerbarhet med naturlig. Da blir internasjonalisering bare et verktøy, og ikke et mål i seg selv. Og Sletteland har rett i at det er vanskelig å få publisert forskning på norske forhold internasjonalt, men det er ikke fordi den norske forskningen nødvendigvis er dårlig, men at det utdaterte tidsskriftsystemet er tilpasset et "Winchester-hus" der det er vanskelig å se hvordan den norske forskningen kan passe inn. Styrken til noen samfunnsvitenskaper er jo på det spesielle, unntaksvise og lokale.


Det overordnede perspektivet bør derfor etter min mening være åpen vitenskap i alle diskusjoner om internasjonalisering, undervisning, fusjoner og alt annet som blir debattert i utdanningspolitikken i Norge. Åpen vitenskap er ustoppelig, og man kan like gjerne innta dette overordnede perspektivet først som sist, fordi dette er rammevilkårene som kommer til å gjelde framover i lang tid. Storbritannia anser seg selv som ledere i denne bevegelsen, mens Norge har satt seg som mål å være et "forsiktig foregangsland". Hvis "forsiktig foregangsland" skal være dekkende så bør man i det minste begynne å tenke i disse banene når man gjør store organisatoriske endringer og legger store strategier.

Wednesday, August 2, 2017

Library of Congress legger ut sine metadata

Verdens største bibliotek har lagt ut metadata til over 25 millioner dokumenter. Osma Suominen og Nina Hyvönen fra Nasjonalbiblioteket i Finland stiller spørsmål ved om det bare er å gå fra ett silosystem over til ett annet "From MARC silos to Linked Data silos?" Jeg har bare så vidt sett på artikkelen, men den er i alle fall på engelsk men med både engelsk og tysk sammendrag. Her er sammendraget:


From MARC silos to Linked Data silos?

Osma Suominen, Nina Hyvönen


Abstract


Libraries are opening up their bibliographic metadata as Linked Data. However, they have all used different data models for structuring their bibliographic data. Some are using a FRBR-based model with several layers of entities while others use flat, record-oriented data models. The proliferation of data models limits the reusability of bibliographic data. In effect, libraries have moved from MARC silos to Linked Data silos of incompatible data models. Data sets can be difficult to combine and reuse. Small modelling differences may be overcome by schema mappings, but it is not clear that interoperability has improved overall. We present a survey of published bibliographic Linked Data, the data models proposed for representing bibliographic data as RDF, and tools used for conversion from MARC. Also, the approach of the National Library of Finland is discussed.
Seit einiger Zeit stellen Bibliotheken ihre bibliografischen Metadadaten verstärkt offen in Form von Linked Data zur Verfügung. Dabei kommen jedoch ganz unterschiedliche Modelle für die Strukturierung der bibliografischen Daten zur Anwendung. Manche Bibliotheken verwenden ein auf FRBR basierendes Modell mit mehreren Schichten von Entitäten, während andere flache, am Datensatz orientierte Modelle nutzen. Der Wildwuchs bei den Datenmodellen erschwert die Nachnutzung der bibliografischen Daten. Im Ergebnis haben die Bibliotheken die früheren MARC-Silos nur mit zueinander inkompatiblen Linked-Data-Silos vertauscht. Deshalb ist es häufig schwierig, Datensets miteinander zu kombinieren und nachzunutzen. Kleinere Unterschiede in der Datenmodellierung lassen sich zwar durch Schema Mappings in den Griff bekommen, doch erscheint es fraglich, ob die Interoperabilität insgesamt zugenommen hat. Der Beitrag stellt die Ergebnisse einer Studie zu verschiedenen veröffentlichten Sets von bibliografischen Daten vor. Dabei werden auch die unterschiedlichen Modelle betrachtet, um bibliografische Daten als RDF darzustellen, sowie Werkzeuge zur Erzeugung von entsprechenden Daten aus dem MARC-Format. Abschließend wird der von der Finnischen Nationalbibliothek verfolgte Ansatz behandelt.

Schlagworte


Linked Data; RDF; data models



Siste dagers trendutvikling: Vitenskapelige selskaper og tidsskrifter blir presset til åpen vitenskap

De store amerikanske vitenskapsselskapene blir stadig mer integrert med åpen vitenskap. American Geophysical Union har akkurat lansert et initiativ med åpne API'er og sier dette om seg selv i den anledning:
AGU has long been a proponent and leader in open data and open science, not only in our own publications and meetings, but also within the broader research community. (You can read more about AGU’s ongoing efforts in this From the Prow post.) 
Et annet stort vitenskapsselskap, American Psychological Association, annonserte i 31. juli 2017 på konferansen for Society for the Improvement of Psychological Science (SIPS) at de vil la alle sine tidsskrifter få bruke Open Science Framework sitt PsyArxiv og at de har tilbudt alle redaktørene for sine tidsskrifter "badget" (etiketter?) for åpen vitenskap. Tidligere i år så satte APA i gang en kampanje for å fjerne uautoriserte publiseringer, men etter sterke protester så har de prøvd å dempe denne politikken. SIPS har tatt i bruk det moderne systemet Collabra: Psychology som sin tidsskriftleverandør. Den tyske psykologiforeningen lanserte i mai 2017 en satsing på åpen vitenskap med detaljerte anbefalinger.


De som holder på det gamle systemet blir nok presset fra mange kanter for tiden fordi det blir stadig mer åpenbart at vitenskap på mange måter ikke følger de Mertonianske prinsipper CUDOSIorraine Chuen skrev følgende på Medium om sitt møte med CUDOS:
When I entered graduate school, it became painfully clear that academia was not all it was chalked up to be.
Det begynner å bli ganske lett å få hjelp av Tekst og Datautvinningsteknikker (Text and Data Mining, TDM) for å analysere svært presist enorme mengder med tekst og data, og dette hjelper veldig med å avsløre uholdbar forskning. John P.A. Ioannidis og Andrew Gelman har blitt drevne på dette, og nå har også Darpa, de som fant opp Internett og er et av de største profesjonelle hackernettstedene i verden, bestemt seg for å lage en slags "Bullshit detektor". Bullshit har blitt et begrep innen vitenskap med egen wikipediaside, og passer bra fordi det skiller seg fra løgn på følgende måte:
The liar cares about the truth and attempts to hide it; the bullshitter doesn't care if what they say is true or false, but rather only cares whether or not their listener is persuaded.[1]
Plagiat-programmer har vært i drift en god stund, men nå begynner de nye teknikkene med tekst og datautvinning også å ramme forskningsartikler som ikke er replikerbare. Og med nøyaktige tallkoder for forfattere, tidsskrifter, organisasjoner, artikler, så blir det stadig lettere å få nøyaktig informasjon om hva slags vitenskapelige standarder som følges.


I tillegg til disse aspektene, så blir det stadig klarere at tradisjonell vitenskapelig fagfellevurdering og publisering har latt være å benytte seg av vanlige funksjoner på verdensveven. Björn Brembs skrev 1. august 2017 i bloggposten "7 functionalities the scholarly literature should have" at til og med hyperlenker, dvs. lenker i en tekst, enda ikke har blitt tatt i bruk i noen stor grad i vitenskapelige artikler selv om teknologien har vært tilgjengelig siden 1968:


e.g. “the experiments were performed as previously described”. In essentially every single case today, nothing happens, while in the demo in 1968, it would have taken the reader to a document describing the Experiments.
 Fagfellevurderingen fra 1950-tallet fortoner seg som gammeldags med våre tiders kommentarteknologier på internett. For ikke å snakke om tidsskriftformatet i seg selv, se denne bloggposten for eksempel:


"The case against the journal article: The age of publisher authority is going, going, gone — and we’ll be just fine."


Skal man selge noe så bør kunden føle at man tjener på å kjøpe, mens stadig flere universiteter ikke skjønner hva slags service forlagene bidrar med.
The decision to cancel subscriptions was made in order to put pressure on Elsevier during ongoing negotiations. “Nobody wants Elsevier to starve—they should be paid fairly for their good service,” says Ursula Flitner, the head of the medical library at Charité–Berlin University of Medicine. “The problem is, we no longer see what their good service is.” [min utheving]
Og redaktørene ser at det blir stadig lettere å bryte ut av forlagene og lage sine egne tidsskrifter:
Here’s what Hugh Thomas, one of JACo’s four Editors-in-Chief, said when asked “why now?”:
There wasn’t a particular crisis. It has been becoming more and more clear that commercial journal publishers are charging high subscription fees and high Article Processing Charges (APCs), profiting from the volunteer labour of the academic community, and adding little value. It is getting easier and easier to automate the things that they once took care of. 


En kommentator fra forlagssiden, Suzanne Kavanagh, mener man må bruke tiden til hjelp, men alle de teknologiene som Björn Brems etterlyser har vært tilgjengelig og i utstrakt bruk i over 20 år, så dette handler nok ikke så mye om å få tid til å gjøre tingene.
Switching legacy infrastructure and business models doesn’t happen overnight, and indeed new OA models periodically emerge with the realization that one approach does not work for all. But positive collaboration and discussion continue behind the scenes between researchers, publishers, institutions, and funders to manage this transition. 
Det er overraskende mange som mener at man må betale tidsskriftene for at vitenskapelig kommunikasjon ikke skal kollapse, se denne twitter-utvekslingen for eksempel:
  1. Replying to
  2. Interesting, but no money = no journals = collapse of the entire system academia uses to grade itself. Is there an alternative?
5 replies 2 likes        
Björn Brembs @brembs Jul 28
Huh? You really can't think of any 21st century technology that could replace a system basically from 1664?
Nå er forlagene også truet av SciHub. Det er en piratnettside som er vanskelig å bruke fordi det er ingen søkemotor, man må ha nøyaktig refereanse eller DOI, men det fungerer og dekker mesteparten av all vitenskapelig materiale. Forrige uke så var det en forsker som mente at SciHub var umulig å stoppe godt hjulpet av Streisand-effekten.


Her er en spennede Twitterkonversasjon mellom Brembs og Elsevier.


"Brembs: Which is why replacing journals with a rational, 21st century infrastructure is precisely what we need:12:12 AM - 28 Jul 20172


Elsevier: mrgunn‏ @mrgunn · Jul 28Don't disagree. My recent post was influenced by your ideas https://www.protocols.io/groups/protocolsio/news/if-youre-allowed-to-dream-what-do-you-see-as-the1 But who will create this system? Publishers will.


mrgunn‏ @mrgunn · Jul 28 More The reason I say this is because researchers want to do research, not build systems for other researchers to use."





Monday, July 31, 2017

Ny bok av Steven Pinker i 2018: Enlightenment Now: The Case for Reason, Science, Humanism, and Progress

Denne nye boka "Enlightenment Now: The Case for Reason, Science, Humanism, and Progress" som er planlagt utgitt 27. februar 2018 er en oppfølger til Steven Pinker's berømte bok "The Better Angels of Our Nature: The Decline of Violence In History And Its Causes" som kom ut i 2011. Macat Library har en fin bok av Joulia Smortchkova  som oppsummerer innflytelsen og kritikken til denne boka. Pinkers nye boka viser til fakta: "In seventy-five jaw-dropping graphs, Pinker shows that life, health, prosperity, safety, peace, knowledge, and happiness are on the rise, not just in the West, but worldwide." og at arven fra opplysningstiden vil fortsette å være svar på de store utfordringen i verden på tross av sterk kritikk og stort fokus på alt det negative som skjer:


"The follow-up to Pinker's groundbreaking The Better Angels of Our Nature presents the big picture of human progress: people are living longer, healthier, freer, and happier lives, and while our problems are formidable, the solutions lie in the Enlightenment ideal of using reason and science."

Steven Pinker tok for øvrig Richard Dawkins i forsvar for noen dager siden da Dawkins ikke fikk delta på Berkeley’s KPFA Radio kanal fordi de hadde fått vite at han hadde kritisert Islam på en sårende måte. Dawkins bok "The Selfish Gene" ble stemt fram som verdens mest innflytelsesrike bok gjennom tidene av medlemmer av Royal Society 20. juli 2017.
Pinker said that the move “handed a precious gift to the political right, who can say that left-leaning media outlets enforce mindless conformity to narrow dogma, and are no longer capable of thinking through basic intellectual distinctions”.

Religion og vitenskap er fint hver for seg men vanskelig å blande slik denne boka gir et fire hundre års historisk perspektiv på

Science and Religion: An Impossible Dialogue

Yves Gingras  Polity 2017
http://eu.wiley.com/WileyCDA/WileyTitle/productCd-1509518932.html


Oppdatering: En annen interessant bok er The Age of Discovery: Navigating the Risks and Rewards of Our New Renaissance av Ian Goldin og Chris Kutarna. Denne boka handler om at vi må lære av den "gamle renessansen" for å kunne skape en "ny rennessanse". Ser ut som en flott bok, omtale her:
https://iangoldin.org/books/age-of-discovery/