Friday, February 24, 2017

Hierarkiske nettverker, to fundamentale spørsmål

I vår "post-fakta" tid så blir gamle autoriteter som massemediene og akademia utfordret. Mye kommer nok at at mediene har vært politisk korrekte, og akademia har blitt avslørt en rekke ganger for å fare med fusk. Twitter og blogger eter seg inn på massemedia, og Research Gate er nå større enn noe forlag i antall lesere. Akademikere gir mer og mer blaffen i stivbeinte opphavsrettsregler og VoR, verified operation registry, og poster preprints der det passer.




Rod Collins publiserte nylig en virkelig god artikkel om de to fundamentale forskjellen, overgangen fra hierarkier til nettverker. "The Network Effect: Changing the Way the World Works" (Anbefales!!)

Eliten, autoritetene, skjønner i stor grad ikke hva som skjer, og det gjør at når noen finner ut de systemiske feilene ved de hierarkiske systemene, så innrømmer de ikke feilene, men fortsetter som før. Trump kritiserer akademia og mediene, ikke fordi han nødvendigvis er ute etter fakta, men for å skade. Og akademia og mediene forsvarer seg, ikke fordi de er opptatt av sannheten nødvendigvis, men for å forsvare sine sosiale hierarkier.

Oppdatering 9. Mars: Ser at grasrotopprøret med Trump i spissen er veldig glade i fakta og vitenskap når det passer deres sosiale bevegelse, men benekter selv ganske åpenbare fakta som blyammunisjonens skade på dyrelivet og co2 sin betydning for klimaendringer. Det viser seg dessverre at de beste argumentene er spredd som små biter både i elitenettverker og i ulike grasrotbevegelser med store mengder usannheter innimellom. Blyskandalen i byen Flint i USA er et eksempel på at eliten i akademia ikke stod for fakta. Årsaken til at grasrotbevegelser og eliten gir blaffen i fakta når den virker negativt på det sosiale systemet er ille fordi det betyr at man ikke kan stole på noen grupper har et oppriktig ønske om å søke sannheten.

I bokanmeldelsen av "The Enigma of Reason" skriver Elizabeth Kolbert om årsaker til denne tenkeevnen. Kolbert viser til forfatterne som mener at tenkeevnen ble utviklet på savannene i Afrika, ikke for å løse vanskelige logiske problemer, men for å tilpasse seg sosialt samarbeid i grupper. Derfor så får denne bruken av hjernen overtaket på den "unaturlige" bruken av hjernen. Vi er skapt fra naturen til å være opportunister.

Vi må før eller siden skrote hierarkiske systemer som er synkende skip, og ta i bruk det dynamiske kollektive intelligenspotensialet slik Collins skriver. Medienes forsøk på å holde informasjon tilbake kan ikke fortsette lenger, og akademia kan ikke fortsette å produsere så store mengder artikler med dårlig kvalitet.

Viss ikke mediene og akademia gjør det i tide, så vil de ikke greie å omstille seg raskt nok, og deres autoritet vil forvitre. Som Åmås skrev engang fritt etter hukommelsen: Etter autoritet kommer volden. http://www.aftenposten.no/meninger/Politikere-som-vil-svekke-mediene-og-rettsvesenet-er-livsfarlige--Knut-Olav-Amas-615604b.html 

Arne Næss var selv en av dem som innførte positivismen, men ble også en viktig kritiker.




Siden 1960-tallet ble han imidlertid mer og mer opptatt av de problematiske sider ved det positivistiske program om «enhetsvitenskap», og i «Pluralist and Possibilist Aspect of the Scientific Enterprise» (Pluralistiske og possibilistiske trekk ved den vitenskapelige virksomhet, fra 1972) erstattes positivisme med pluralisme. Parolen er ikke lenger «enhetsvitenskap», men «teorimangfold»: Til enhver tid kan og bør det være en rekke konkurrerende og innbyrdes uforenlige vitenskapelige teorier, som alle kan sies å være i overensstemmelse med «virkeligheten». Mens Næss tidligere anså den «objektive», positivistiske vitenskap som et viktig redskap mot utbredelsen av en totalitær politikk, som tenkte med blodet, er denne vitenskap nå blitt en del av den herskende ideologi.
Når så mange samfunnsvitenskaper prøver å framstå som naturvitenskap så er det viktig med en selvkritisk holdning. Særlige nå når til og med BBC rapporterer om at over to tredjedeler av forskere som forsøker ikke greier å replikere studier:

According to a survey published in the journal Nature last summer, more than 70% of researchers have tried and failed to reproduce another scientist's experiments.

Ballen ligger i hendene på akademia og mediene, og de må skjerpe seg innenifra. Heldigvis så skjer det mye, men her i Norge går det usedvanlig sakte, vi må "være forsiktig foregangsnasjon" som statsråden sier. Det fungerer ikke, fordi er man ikke i front, så lærer man ikke det som kreves i et moderne informasjonssamfunn. Spør Aftenposten om annonseinntektene som forsvant.

No comments:

Post a Comment