Wednesday, June 28, 2017

Canada satser på åpen vitenskap og innovasjon

Ifølge denne artikkelen bak betalingsmur
https://beta.theglobeandmail.com/report-on-business/rob-commentary/canada-is-placing-bets-on-open-science-to-drive-innovation/article35459425

Canada is placing bets on ‘open science’ to drive innovation



Historien om hvordan akademia ble kommersialisert

Her er en lang og spennende historie som koker ned til at de som eier infrastrukturen bestemmer hva og hvordan det skal forskes. Universitetsbibliotekene var sentralt i utviklingen av forretningsmodellen som dannet grunnlaget for verdens mest lønnsomme bransje.

The long read
 "Is the staggeringly profitable business of scientific publishing bad for science? It is an industry like no other, with profit margins to rival Google – and it was created by one of Britain’s most notorious tycoons: Robert Maxwell. 
By Stephen Buranyi

In an environment newly flush with cash and optimism, it was Rosbaud who pioneered the method that would drive Pergamon’s success. As science expanded, he realised that it would need new journals to cover new areas of study. The scientific societies that had traditionally created journals were unwieldy institutions that tended to move slowly, hampered by internal debates between members about the boundaries of their field. Rosbaud had none of these constraints. All he needed to do was to convince a prominent academic that their particular field required a new journal to showcase it properly, and install that person at the helm of it. Pergamon would then begin selling subscriptions to university libraries, which suddenly had a lot of government money to spend.

Post Truth og forskning

Peter Gluckman fra New Zealand anbefalte​ denne boka på Twitter i dag. Der han skrev
Matthew D'Ancona's book Post Truth is essential reading in thinking about the challenges of the issues of trust in science.

Jeg fant en bokanmeldelse på The Guardian av John Gray som stiller et ubehagelig spørsmål om fortellingen om post Truth egentlig stemmer. Jeg tror han har rett og jeg tror at eliten og akademia ikke ikke lenger har systemer for å filtrere ut systematiske skjevheter. Se på barnevern og islam-debattene for eksempel og man ser hvor motepreget akademia er, akkurat som de mest følelsesstyrte Frp-velgere.

Post Truth må takles med åpen vitenskap og ikke prøve å "snakke opp" akademia som det er fordi som Gray avslutter:

Talk of post-truth politics absolves liberals from responsibility for their defeats and failures, while sustaining the comforting illusion that the supposed normality of the recent past can be retrieved if only they fight harder for their certainties.

Monday, June 26, 2017

Sverige har samordningsgruppe på åpen vitenskap

Og nå har samordningsgruppa avholdt sitt første møte også. Dette kunne man begynt med allerede i 2011 da det ble klart hvilken vei det bar Reinventing Discovery: The New Era of Networked Science: Michael Nielsen 

Det er interessant at man bruker begrepet åpen vitenskap i Sverige og at man ser klart at endringene i arbeidsprosesser er en vesentlig problemstilling. Også interessant å se at biblioteket har framtredende roller "framförallt Kungliga Biblioteket och Vetenskapsrådet."
Öppen vetenskap utmanar samtidigt traditionella arbetssätt, framförallt vad gäller vetenskaplig publicering, och kräver nya tekniska lösningar för att till exempel möljiggöra öppen tillgång forskningsdata. De främsta principerna för Open Science som diskuteras är: Open Access, Open Data, Open Source, Open Educational Recources, Open Methodology and Open Peer Review. 

http://www.suhf.se/arbetsgrupp/open-science-samordningsgrupp

Friday, June 23, 2017

Glitrende begrunnelse for preprint-modellen!

Cameron Neylon1Damian Pattinson2Geoffrey Bilder3Jennifer Linhar skrevet en preprint om preprint med tittelen "On the origin of nonequivalent states: How we can talk about preprints" publisert i F1000.

Preprintet fra Cameron et al gir etter min mening en svært grundig begrunnelse for at tidsskrift-systemet burde vært plassert på museum for lenge siden.

Det mest interessante er at modellen kan brukes på alle fag og alle former for fagfellevurdering. Anbefales til å forstå avviklingen av tidsskriftsystemet som jeg tipper kommer til å skje innen 2025.


Norges Handelshøyskole i samarbeid med Berkeley om åpen vitenskap.

Norges Handelshøyskole har tydeligvis kommet på tanken om at man bør begynne med åpen vitenskap, og har nå inngått et samarbeid med BITTS på Berkeley om å oppdatere seg på området. Det er ingen dum strategi når mye forskning viser at reproduserbarheten i økonomi kan ligge på bare femti prosent. Og tatt i betraktning at åpen publisering av data i den europeiske dataskyen og det planlagte Open Research Europe (ORE) kommer til å bli mye mer åpent, så er det kanskje like godt å endre publiseringsstrategi først som sist.

Research Transparency and Reproducibility Workshop – Bergen, Norway 
To address growing need for improved norms and practices of social science research, BITSS is partnering with the Norwegian School of Economics (NHH) to deliver a workshop on research transparency and reproducibility. This two-day workshop will be led by Dr. Eva Vivalt (Australian National University) and will target 40-50 students, faculty, and researchers to train them on the challenges facing the credibility of social science research, as well as current known best practices for more transparent, reproducible research. The workshop will engage the audience with hands-on workflow-related activities and software.

Thursday, June 22, 2017

På kommandohøydene til åpen vitenskap

Akkurat nå så blir de store planer og de store linjene lagt på en tilsynelatende nerdete workshop i Geneve i regi av Universitetet i Geneve og Cern. Dette møtets kommer til å gå inn i historien på lik linje med nyliberalismens fødsel på Mont Pelerin i 1947 ved Vevey i Sveits og preget verden siden. I går presenterte Burgelman EU sin versjon av Gates open research GOR og Wellcome OPEN research WOR sin publiseringsarkiv. Open Research Europe ORE. ORE tar sikte på å få kontraktene i orden tidlig i 2018 men arbeidet har nok pågått under radaren i lang tid. Mer her:
https://mobile.twitter.com/hashtag/oai10?src=hash
https://mobile.twitter.com/robertkiley
Følg med på den vitenskapelige revolusjon 2.0...

Open science mooc tar form

Nå har gruppen bak Mooc'en open science kommet ganske langt i planleggingen av dette globale 10 ukers kurset for studenter og forskere. Klikk på Google Drive lenken for å få ett inntrykk av hva det kan bli til om ikke så lenge. Det skjer mye i USA også som sommerkurset til Force11 i San Diego.

Verdien av gamle kart

Venezia digitaliserer tusenvis av kart og får en helt ny byhistorie.

Wednesday, June 21, 2017

Breaking news: EU har bestemt seg for å publisere selv

Det har ligget i lufta lenge og nå " løser det seg" som rektor Ottersen sa på Virak konferansen. Kommer EU på banen med samme type løsning som Bill Gates så blir åpen vitenskap en realitet veldig raskt. Med persistent identificators (PID) så er tidsskriftformatet snart på historiens museum sammen med grammafonplater og hestetransport.

https://zenodo.org/record/815016#.WUsTe5_a3qA

Liste over "Woman Leaders in Open Access/Science"

Det er mange dyktige og innovative kvinner innen åpen vitenskap som i tillegg til å ha noe å si også kan bidra til å lokke fram flere dyktige kvinner. Her er en liste som kommer til å bli veldig lang om ikke så lang tid vil jeg tippe. Woman Leaders in Open Access/Science Bra forslag fra Lenny Teytelmann og April Hatcoch for å lage lista. Jeg ser at Camilla Mørk Røstvik ikke er på lista enda, men hun burde absolutt vært der.

Den europeiske forskningsbiblioteksforeningen satser på åpen vitenskap og Persistence Identifiers (PID)

Det er ikke mange dager siden jeg blogget om at bibliotekenes nettverk har det beste utgangspunktet for å utvikle åpen vitenskap, og i går blogget jeg om en artikkel som viste en troverdig plan for at Persistent Identifiers (PID) kan bli veldig nyttig. Nå rapporterer organisasjonen for 400 forskningsbiblioteker i Europa, LIBER, at de blir en partner for Foster +:


LIBER’s Role
LIBER is involved in the workpackages on open science training and outreach and advocacy. We will lead the task of organising the open science trainer bootcamp, the trainers network and community engagement.
og Liber forteller også at de har gått sammen med OCLC som er en non-profit organisasjon for biblioteker og har 16131 medlemsbiblioteker i 120 land, for å bygge en "Persistent Identifier" infrastruktur. Alle norske universitetsbiblioteker er med i LIBER i tillegg til Nasjonalbiblioteket, men Høyskolen i Oslo er ikke med av en eller annen grunn.


Liber har listet opp tre strategiske mål med denne prioritet: 1. Enabling Open Science 2. Lead in Changing Scholarship (When it comes to Open Science & Scholarship, libraries are well placed to take the lead in their institution by working with both the institutional leadership and the research community.) og 3. Shape Innovative Research (opphavsrett og tekst- og datautvinning)


Alt dette er midt i blinken mener jeg, og jeg ser det samme mønsteret over alt, men for akademikere flest som ikke følger med i trendene så kan det virke veldig rart at biblioteket skal drive med slike aktiviteter. Derfor så får bibliotekene ofte kun "lov til" å drive med vertskapsroller, interiørutforming av fysiske biblioteker, markedsføring og brukergrensesnitt, søkesystemer og pedagogikk innenfor rammene av det tradisjonelle biblioteket. Det vil si at bibliotekene bygger opp stillinger og kompetanser og gjør store investeringer på noe som kanskje er på siden av de sentrale kjerneoppgavene til dagens og fremtidens fagbibliotek, og ikke kjernekompetanse. Bibliotekene har etter min mening mer enn nok med å utvikle kjernekompetansen som har mye å gjøre med åpen vitenskap, låne ut bøker og drifte abonnementer, samt drive fysiske biblioteker. Allerede nå så befinner mange fagbiblioteker seg på det nivået som for eksempel MIT var på for ti år siden, for eksempel målt i antall artikler med åpen tilgang. Nå framover så kommer det til å bli enda større forskjell på bibliotekene som lykkes i å være en ressurs for universitetene og forskersamfunnene og de som blir værende tilbake som tradisjonelle biblioteker.

Tuesday, June 20, 2017

OrcID og DOI osv. vinner fram

Denne artikkelen "Connecting the Persistent Identifier Ecosystem: Building the Technical and Human Infrastructure for Open Research" viser at stabile identikatornumre kommer til å slå gjennom. Man er på god vei med over 3,4 millioner OrcID som vokser raskt, samtidig som DOI har fått gjennomslag for alle forlag og open access tidsskrifter. Zenodo har til og med en funksjon som gjør at en DOI viser til den siste versjonen av et dokument hele tiden, mens hver revisjon får egen DOI. Alle artikler, datasett, arbeidsnotater, fagfellevurderinger, bøker, organisasjoner osv. kan få DOI-er, og når man i tillegg får på plass OrcID som gir et nummer til alle forskere så kanskje det blir mye enklere å lage filtre og finne kommentarer fra de personene man ønsker å lese meningen fra. Det kan også bli mye enklere å måle vitenskapelige prestasjoner fra både enkeltpersoner og nettverker.



Monday, June 19, 2017

Moedas taler til Moser på NTNU

Carlos Moedas leverte en glimrende tale på Starmus konferansen på NTNU om vitenskapen for det 21 århundret. Han nevnte ikke åpen vitenskap med et ord men likevel var innholdet i denne kategorien. Åpen vitenskap er jo ikke en markedsføringssjargong men derimot en praksis som passer vår tids problemer som for eksempel "post-truth" og sektoroverskridende problemer som økonomisk og demokratisk ulikhet. May-Britt Moser ble æret som en ledestjerne. Les talen her https://ec.europa.eu/commission/commissioners/2014-2019/moedas/announcements/starmus-opening-ceremony-nobel-laureate-panel-role-science-21st-century_en

Tuesday, June 13, 2017

Universitetsbibliotekene blir sentrale for åpen vitenskap framover


Universitetsbibliotekene på Cambridge, Harvard, MIT, Utrecht, Leiden, Oslo osv. ser ut til å bli koordineringsenheter for opplæring innen åpen vitenskap.


Noen av årsakene kan være at universitetsbibliotekene skal gi tjenester til hele fellesskapet på universitetene sammenlignet med fakulteter og institutter som jobber for sin egen del først og fremst. Universitetsbibliotekene er også en felles arena for bøker og arbeidsplasser. Bibliotekene er vandt med å ha samme tidsperspektiv som vitenskapen selv med hele historien som tidsperspektiv bakover i tid, og det er også perspektivet når man skal lagre for fremtiden, i motsetning til IT-avdelinger og administrasjon som ofte tenker på minstetid for lagring av dokumenter og regnskaper. Bibliotekene er av natur tverrfaglige og flerfaglige arenaer, noe som passer ekstra bra med de siste tiårs enorme konvergens mot tverrfaglighet i vitenskapene selv. Universitetene har gått fra stein til papyrus, fra skinn til håndskrevne bøker av bomull, til trykte bøker på cellulose, til mikrofilm, CD-rom, DVD, lokal serverlagring og nå nettskyer. Og søkemetodene har også vært i mer eller mindre konstant utvikling, fra håndskrevne lister til katalogkort, og fra katalogkort til skannede kort, og derifra til databaseinnførsler og videre til mer og mer avanserte metadata. Det vil si bibliotekene er vandt med å håndtere transformasjoner. Da er det kanskje ikke så rart at universitetsbibliotekene fortsetter å være et origo når vitenskapen forflytter seg over til digitale infrastrukturer.


Det begynner å dukke opp mange kurs for åpen vitenskap for tiden, for eksempel Open Science MOOC tar form, Berkeley har en MOOC i sving, Leiden sitt Centre for Digital Scholarship, og Foster Open Science + er i full gang med håndbøker i åpen vitenskap og kurs til forskere og studenter.


En stor fordel er at de som jobber på bibliotek har ofte lengre arbeidskontrakter eller skifter ikke jobb så ofte sammenlignet med mange av de midlertidig ansatte ildsjelene som står bak mye av åpen vitenskap. Universitetene kan derfor lage kontinuitet i kompetansebasen for åpen vitenskap, og finne erstatninger når spesialister på programvare slutter. Universitetsbibliotekene kan også sørge for at fakulteter og institutter møtes oftere og deler kompetansen sin sammenlignet med når de kun holder seg til sine respektive fagmiljøer.


Bibliotekets blanding av administrative og vitenskapelige oppgaver kan vise seg å være en fordel for å bygge opp den vitenskapelige infrastrukturen framover. Per i dag så har UiO gjennomført en bråte med kurs innen:  GitHub, Rstudio,  Unix Shell,  Git versjonskontroll, SQL database, LaTeX,  Zotero, Datahånteringsplan


Man kan med fordel se nærmere på European Open Science Cloud,  Annotering med Hypothes.is Tekst- og datautvinning, TDM som del av Systematic Review, Prosjektetablering i OpenScienceFramework, Zenodo, Lisensveiledning, Kurs i DOI og OrcID, GIS-kurs, Replikasjonsstudier, Samskriving, Siteringskultur, Åpen fagfellevurdering, Deidentifisering av datasett, Videoanalyse osv.

MEN, utfordringen blir nok først og fremst å koordinere prosessene, bidra til kulturendring med teknologiendring, og samle kompetansen slik at man får kontunitet.

European Open Science Cloud som "Den vitenskapelige republikken 2.0"

I går sa EUs kommisjonær for forskning, vitenskap og innovasjon, Carlos Moedas i en tale på møte om European Open Science Cloud, at man var kommet til et vendepunkt der man gikk fra visjoner til handling for å realisere European Open Science Cloud som han karakteriserte som Republic of Letters. Moedas sammenlignet med Voltaire som hadde en korrespondanse på nesten 19000 brev med Benjamin Frankling, Goethe med flere. Disse vitenskapsfolka var borgere i den vitenskapelige republikken via brevskrivingen sin, og skrev brev for å lage en felles forståelse av vitenskap og informere hverandre om vitenskapelige framskritt så de kunne oppdage mere. Voltaire skrev om dette fellesgodet:
What we find in books is like the fire in our hearths. We fetch it from our neighbours, we kindle it at home, we communicate it to others, and it becomes the property of all.
 
Vitenskapen som en åpen felles ressurs er også de ledende tankene bak European Open Science Cloud. EU planlegger å bruke over 200 millionar Euro for å få prosjektet på nett innen ca. 2020. Moedas sa i talen sin:
In two years from now, I imagine researchers using the Cloud on a daily basis.



Friday, June 9, 2017

Vill vest i lakseforskningen

Morgenbladet har skrevet en utrolig spennende gravejournalistisk sak om lakseforskningen. Må leses! https://morgenbladet.no/aktuelt/2017/06/de-forbannede-lakseforskerne

Det er ikke akkurat nyheter men fint å få samlet sakene.

Tuesday, June 6, 2017

Universitetsbibliotekets etterspørselsdrevne strategi gått ut på dato?

Laurents Sesink ved Universitetet i Leiden forteller på bloggen til OpenMinted " om utfordringer for universitetsbiblioteket framover.
Her kommer det fram mange av de lignende utfordringene og planene som mange andre universitetsbiblioteker har om dagen, blant annet om aktivitet innen Library Carpentry for å bygge en "one-stop-shop" for generiske forskningsmetoder for å utfylle instituttene.


At the moment we mostly work demand-driven. We should not offer things if there is no demand. This demand can come from policy, or directly from scientists. But I think it is also important to look ahead, for example to see which technologies are already being developed, the trends that are occurring. That will make it easier to prepare the transition. There will be bumps in the road, and it is much easier to deal with them if you are better prepared. Libraries are traditionally more focused on the administrative side of things, but I think we can be more adaptive as well, without losing reliability of course. Here we can learn from research institutes.
 Jeg tror at skal man få bygd opp virkelig kunnskap om dagen så er det ingen alternativer til å være i front fordi kunnskapen som man finner i front finner man ikke andre steder. Forestillingen om å lene seg tilbake og vente til noe er ferdig utprøvd og klart fungerer ikke lenger, for når det kommer til det stadiet så er kunnskapen gått ut på dato. Verden er ikke som før.

Forlagenes foran disruptive kannibalisering?

Da hele redaksjonen i Lingua flyttet over fra forlaget til det nye open Access tidsskriftet Glossa på  Ubiquity press så falt det tidligere Lingua som en stein i anseelse. Impact-factor og publisering går på skinner i det nye open Access tidsskriftet. Det viste verden at forlagene egentlig er mye mer sårbare enn de later som. 


Det valget som forlagene egentlig står overfor nå kan sammenlignes med bankene som snart kan miste sin lønnsomme rolle som betalingsformidler i både produsentmarkedet og konsumentmarkedet. Jeg kan anbefale den glimrende bloggposten til Espen Andersen som forklarer hvorfor DNB bruker Vipps selv om de ikke tjener noe på det.


Forlagene prøver å gå over til åpen tilgang, så sakte de kan, men akkurat som DNB så må de nødvendigvis kannibalisere seg, eller prøve å oppnå markedsmakt gjennom det nye systemet med forfatterbetaling. Problemet til forlaget er at å prøve å etablere et forfatterbetalingssystem innebærer å holde på systemet med tidsskrifter, men det kan komme til å bli utkonkurrert av mye mer moderne designede forskningspublisering som Open Science Framework ganske raskt.


Vitalik Buterin på 23 år kan revolusjonere dagens finansmarkeder med sin krypto-valuta "Ether". Anne Worsøe hadde en morsom og god artikkel i Dagens Næringsliv om "23-åring i Hello Kitty-sokker leder en stille økonomisk revolusjon". Det er mange likhetstrekk med akademiske forlag her.
Google og Facebook har disruptert reklamebransjen og avisene, men nå er det kanskje forlagene og finansbransjen sin tur.

Kvalifikasjonsrammeverket vs. Responsible Research and Innovation

Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning er ikke noe jeg har studert så grundig, men det virker etter mitt inntrykk at det har vært en blindgate selv om det ikke er mer en knappe 15 år siden det ble til. Jeg tror en viktig årsak er at de som har tenkt ut dette ikke kan ha hatt særlig interesse eller kunnskap om åpen vitenskap. En annen viktig årsak er at den pedagogiske teorien bak kvalifikasjonsrammeverket bygger på den tilsynelatende selvfølgelige tanken om at "man må å lære å krype før man kan lære å gå". Realitetene er ofte motsatt av teoriene, slik som at høyere straffer ikke nødvendigvis fører til mindre kriminalitet.


Problemet er at denne grunnteorien om "å lære å krype før man lærer å gå" kan ha ført til at man har skapt en tankeramme som trekker oppmerksomheten vekk fra de egentlig grunnleggende kunnskapene man trenger før man kan lære å gå, som er åpen og kritisk tenkning etter mertonianske prinsipper. Her kommer åpen vitenskap inn.


Det er ikke vanskelig å se hva som har skjedd i praksis. Selv etter 15 år med kvalifikasjonsrammeverket så er det fremdeles ikke vanlig med samskriving og åpen fagfellevurdering, tvert imot så fører jaget etter karakterer og publisering mer preget av konkurranse og lukkethet enn noen gang. Jeg har inntrykk av at få nyutdannede forskere har så mye kunnskap om åpen vitenskap, utviklingen mot åpen vitenskap foregår i lommer.


Responsible Research and Innovation (RRI) derimot er tenkt ut av en ny generasjon (ikke så knyttet til fysisk alder riktignok) av forskere som tenker åpen vitenskap som grunnleggende forutsetning for alt som skapes i vitenskapens verden.


Consequently, HEIRRI addresses RRI inciting critical evaluation instead of the passive acceptance of hard facts. Students are engaged to question their perceived ideas about models of how the world works. Using a problem solving methodology, students can understand the social, economic, and ethical benefits of RRI issues.


Et veldig interessant resultat som jeg synes jeg ser er for eksempel at man satser på å lære opp studentene allerede fra første stund hva åpen vitenskap er for noe. Trenden går mot å skifte ut modellen med flere års innlæring av grunntekster før man begynner å snuse på forskning, med å gå rett på med eksperimenter, analyser og vitenskapelig åpen kommunikasjon fra dag en. Det er også stadig flere professorer som introduserer studenter og phd-kandidater til den åpne vitenskapens verden, og yngre forskere går stadig oftere foran med å publisere åpent.


Her er en Twittersamtale om å gi åpen vitenskapsråd: https://twitter.com/deevybee/status/859000784662482944 
2 likes Reply RetweetLike2End of conversationNew conversation Rolf Zwaan‏ @RolfZwaan · May 1 MoreReplying to @deevybee @BrentWRoberts @MattMotyl This is what I tell my students as well: "Times really are changing and if you take heed now, you will be ahead of the curve."3 replies   2 retweets   15 likes Reply3 Retweet2Like15 Tony Freitas‏ @TonyLFreitas · May 1 MoreI don't have to tell my students about bad old days. Just starting them off with pre-reg approach, etc., and they find it quite natural.2 replies   1 retweet   9 likes Reply2 Retweet1Like9 Rolf Zwaan‏ @RolfZwaan · May 1 More Sure, except when they talk to other advisors or students who are not on board yet.2 replies   0 retweets   0 likes Reply2 RetweetLike Tony Freitas‏ @TonyLFreitas · May 1 More Given the basics of NHST, hard to argue logically against pre-reg once you have that as baseline






RRI er hel ved, mens Bolognadeklarasjonen som er basis for kvalifikasjonsrammeverket egentlig er en grei nok byråkratisk ide om å gjøre utdanning mer sammenlignbart, men som har vært som en magnet for en del løse pedagogiske teorier.

Friday, June 2, 2017

Elife 2.0 tar sikte på å utkonkurrere PDF

Elife har bra finansiering og har jobbet 18 måneder med hovedvekt på brukervennlighet. Jeg vet at det jobbes med annotering også. Resultatet så langt er dette.

Thursday, June 1, 2017

Nå blir fremtidens vitenskapelige infrastruktur født for alvor

Zenodo annonserte nettopp Doi versjonskontroll etter nylig hastighetsforbedring, 50 GB plass, bedre GitHub-integrasjon med Cern miljøet som sentrale bidragsytere. 

This update comes hot on the heels of the recent relaunch which made Zenodo faster, improved GitHub integration, integrated support for Horizon 2020 grant information, and enabled 50 gigabyte uploads!http://blog.zenodo.org/2017/05/30/doi-versioning-launched/